|
|
Glasurgenerasjonen
DESSERTGENERASJONEN
har levd med velferdsprivilegier, lav arbeidsledighet, trygge jobber og materielle goder. Deres barn er nå på vei inn i de voksnes rekker. De er blitt kalt glasurgenerasjonen. De preges av å ha fått mye bekreftelse uten å bli stilt krav til. Egne behov gir dem en selvfølgelig rett til å stille krav til andre.
Kronikk av Anne Grete Hersoug, Psykolog, Dr. Philos
Glasurgenerasjonens foreldre har vært ettergivende for barnas behov. De unge har lært å forvente positiv oppmerksomhet for alt de gjør. Når verden utenfor hjemmet er mindre bekreftende, føler mange seg snytt. En viss egosentrisitet er nødvendig for å sikre at vitale behov dekkes. Å bli ivaretatt av andre er et primært behov, og de fleste opplever det som naturlig og rimelig at alle har behov for noe bekreftelse. Hvis slike behov dominerer de fleste områder i livet, kan det imidlertid svekke kapasiteten til å ivareta andre.
Les mer her
Dagbladet, 25. januar 2004
Kronikken har gitt flere innspill:
Generasjonsteori
Denne uka kom det fram at ungdommen nå til dags er glasurgenerasjonen. Det var et nytt navn. Det har vært noen tidligere. Les mer her.
Glasurgenerasjonen (Dina)
Generasjon X (Erlend Loe)
Dessertgenerasjonen (Anne Marie Ottersen)
krigsgenerasjonen (Gunnar "Kjakan" Sønsteby)
LES OGSÅ:
Varsku for glasurgenerasjonen
Dessertgenerasjonen levde høyt på velferdsprivilegier - lav arbeidsledighet og materielle goder. Avkommet har fått det meste servert på sølvfat. - Slett ikke bare positivt, mener ekspertene.
Les mer her
Dagbladet, Kunnskap, 1. februar 2004
- Ja, vi er bortskjemte
De er vant til å få det de peker på, og vil opp og fram her i livet. Men de vil ikke ha på seg at de ikke bryr seg om andre.
Les mer her
Dagbladet, Kunnskap, 1. februar 2004
- Foreldre ødelegger barna sine
- Det er foreldrenes skyld når ungdom utvikler seg til å bli bortskjemte individer som ikke vil bidra til fellesskapet, sier lærer Karl Fredrik Sande ved Fjell ungdomsskole utenfor Bergen.
Les mer her
Dagbladet
| 
|
|
|
