07-06-05 - Februar

februar, i den gamle rom. kalender årets 12. måned, navnet har sammenheng med februum, rensemiddel, renselsesmåneden. Fra ca. 150 f.Kr. årets 2. måned, nå med 28 dager (i år, som er skuddår - 29).

Blått morgenmørke, tynt lag med snø på bakken. Stille. Vent med å snakke. På himmelhvelvet kommer det perlemorskyer, farger og lys. Går ut i kulden, brekker av en istapp og sutter på den. Is som snart vil tine.

07-06-05 redaksjonen

Hva er klokken spørger du
kvart over nærmeste fortid
et par minutter i fremtiden
langt over den tid
da børnene var små
og det var langt over deres sengetid
langt over Bro bro brille
hvor klokken konstant var elve
Fra Klokken av Benny Andersen

Tidsklemme eller livsklemme
AFTENPOSTEN HAR I DEN senere tid debattert tidsklemmen. I realiteten var det kvinnene som satte det på dagsorden i form av leserinnlegget "Ung, sliten og lurt". Innlegget har ført til et ras av henvendelser til Aftenposten. Synspunktene er mange, og engasjementet stort, og ikke minst er det et ønske om å finne fram til løsninger på et problem som til tider kan virke uløselig. For problemstillingen er kompleks, og ikke bare en kvinnesak, men en fellessak. 07-06-05 har gitt sine bidrag, og har samlet debatten her

Når tidsklemmedebatten i Aftenposten engasjerer så mange, er det fordi stadig flere vil ha mer kontroll over egen tid. På den annen side må man ikke glemme at denne livsklemma er en konsekvens av at man lever i et samfunn med flere muligheter og åpne dører enn noen sinne. Og det er bra! Men det gir oss ikke alltid gode nok muligheter til å reflektere og vurdere om de valgene vi gjør er til vårt eller samfunnets beste over tid.

Que, sera, sera
I SAMSPILLET MELLOM jobb, personlighet og i spenningen mellom jobb og privatliv skapes situasjoner der menneskets tålegrense blir utfordret, både fysisk og psykisk. Nesten 100 mennesker ønsket å ta denne utfordringen på alvor, på seminaret "Utbrenthet kan ramme din organisasjon - er du beredt?", 10. februar. En av foredragsholderne var svenske Susanne Brannebo, som midt i en kometkarriere i svenske Ericsson, fikk en bråstopp og diagnosen "utmattelsessyndrom". "Jeg lyttet ikke til kroppens signaler, og jeg tok aldri pauser i livet", forteller hun.

Hvordan reagerer kroppen på langvarig stress? Hvordan påvirker stress vår oppførsel, følelsesliv og samspill med andre mennesker? Hvordan kan man lære seg å "se" symptomene før den enkelte brenner ut? Dette og mer var temaene i seminaret, der, i tillegg til Susanne Brannebo, Per Fuggeli, Atle Roness og Stig Berge Mathiesen ga sine innspill og bidrag til temaet.

Brannebos viktigste konklusjon etter å ha opplevd utbrenthet på kroppen, er at endringer først og fremst må skje i det enkelte mennesket. Per Fugelli fulgte opp dette budskapet, ved å understreke at folk må ta kontrollen over helsa si, tiden sin og ha tillit til sin evne til å styre sitt eget liv. - Kanskje er det ikke så galt med litt perfeksjonisme i livet, men det er doseringen på alt vi gjør som blir feil. Det blir så mye av alt, og det må vi kunne kontrollere bedre. Kort summert i 0-visjonens motstandssang: Que sera, sera. Det som skjer, det skjer, jeg kan ikke si deg mer.
Mer fra seminaret finner du her.

Trivselssamfunnet - istedenfor forbrukersamfunnet?
"SAMFUNNSØKONOMIEN TRUES av at vi forbruker for lite. Folkehelsen og miljøet trues av at vi forbruker for mye. Worldwatch foreslår at vi erstatter forbrukersamfunnet med trivsels-samfunnet" skriver Aftenposten, dagen etter at Worldwatch har lansert sin årlige rapport "Jordas tilstand" på norsk. Øystein Dahle, styreleder i Worldwatch Institute kan nok si seg enig i en slik oppsummering, og 07-06-05 gir herved dagens rose til Worldwatch for å lansere et positivt og konstruktivt alternativ inn i miljødebatten.

Årets rapport er på mange måter den mest spennende årsrapporten på mange, mange år. Rapporten dokumenterer at i vår del av verden, og i økende grad i resten av verden, vil økende overvekt og økt stressnivå redusere livskvaliteten for de som har nok, mens fortsatt et dramatisk antall mennesker lever på, eller under sultegrensen og heller ikke har tilfredsstillende drikkevann. Worldwatchs anbefalinger om hvordan verdenssamfunnet skal møte disse utfordringene er konstruktive og spennende, og særlig hvordan man skal få med folket til å skape et samfunn der alle trives bedre. Samtidig øker muligheten for at flere får oppfylt sine grunnleggende behov. Dette er ingen rosenrød drøm om å lage et samfunn der alle er lykkelige, men en helt nødvendig framgangsmåte for å få til forandringer. For dette kan og vil folk være med på.

HVORFOR LANSERES BEGREPET trivselssamfunnet? Vi sakser fra boka: "Under den stigende misnøyen med forbrukersamfunnet lurer et enkelt spørsmål: Hva skal økonomien tjene til? De tradisjonelle svarene er: velstand, arbeidsplasser og større muligheter. De er logiske nok. Men når velstand gjør oss overvektige, når overtidsarbeid sliter oss ut og når tanken "du kan oppnå alt" får oss til å forsømme familie og venner, begynner vi å sette spørsmålstegn ved retningen livet vårt går i, og ved systemet som angir denne retningen. Menneskene leter etter noe dypere: et lykkelig, verdig og meningsfullt liv - kort sagt trivsel." Øystein Dahle trakk i denne sammenheng fram 07-06-05 som en mulig vei å gå for å holde liv i debatten om hvordan vi kan utvikle et trivselssamfunn. Han oppfordret både enkeltmennesker og politikere til å gripe fatt i 07-06-05 som et egnet verktøy for å mobilisere og skape engasjement om temaet.

…Maskinene flytter sulten
bare to trapper opp -
nå sitter den i hjertet.
Rolf Jacobsen

Onsdag 18. februar vil styreleder i Worldwatch Institute, Øystein Dahle presentere rapporten med påfølgende diskusjon om rapportens relevans i Norge og til norsk politikk og virksomheter. Sted: GRIPs lokaler i Storgaten 23C, Operapassasjen, Oslo. Mer info om frokostmøtet og påmelding her.

Fortell oss mer!
FORRIGE MÅNED i Øyeblikket etterlyste vi de gode historiene, og vi har fått mange fine tilbakemeldinger som vi har publisert her. Vi snakker ikke om drømmen om en liten gård på landet med katt og kaniner, selv om noen også drømmer om det. Men om enkle hverdagslige historier om hvordan stå i mot det tidsjaget som gjør livet så komplekst og valgmulighetene alt for mange. Vi takker alle som har bidratt, men ønsker å oppfordre til at enda flere sender oss sine historier, eller tar kontakt. Gjennom dere kan 07-06-05 bli viktig og relevant. I den siste tiden har sekretariatet også opplevd mange henvendelser med forespørsel om uttalelser, senest i forbindelse med tidsklemmedebatten eller for å skaffe kildemateriell. Dette opplever vi som kjempespennende - og det er selvsagt viktig å få markert prosjektet i mediebildet.

I morgen er det Valentine. Men viktigere enn det, er kanskje å ta deg noen stjernestunder i vinternatten.

07-06-05 Tall i omvendt rekkefølge. En nedtelling.
Men også hundreårsdagen for unionsoppløsningen i 1905. "Revolution i Norge" skrev svenske Aftonbladet, og både i Sverige og flere ledende europeiske land ble 7. juni vedtaket betraktet som et kupp og omtalt som den norske revolusjonen.

På nettstedet 1905. Norge, Sverige og unionen" finner du alt fra avisartikler, fotografier og kuriositeter. Dette har vært et godt samarbeidsprosjekt fra norsk og svensk side over en periode der den svensk-norske relasjonen var noe mer anstrengt, med både anklager og mobilisering.

Hvis du er glad i målinger
Så kan du måle neser
Den er litt lang på svenskene
Og kort på en kineser

Men vil du prøve målinger
På gleden i et sinn
Så får du ikke gjort det
For du slipper ikke inn
Hilchen Sommerschild

februar
Ved midnatt trekkes himmelens røde,
grønne og blå gardiner til side; blafrer i
atmosfærens gjennomtrekk. Og dagen
vokser, sakte, sakte men sikkert: solen
viser ansikt, solen viser muskler, og
bryter håndbak med mørket. I årets
andre rom er det mølje og månelyst!
Lars Saabye Christensen

Øyeblikket - et brev fra 07-06-05
Fredensborgveien 24 D
Postboks 2192 Grünerløkka
0505 Oslo
Redaksjon: Elisabet Molander og Kristin Westby

Foto: Elisabet Molander. Det skal innhentes tillatelse for videre bruk.

13. februar 2004