|
|
Hoffnarrens nye klær
De nye idealistene er lei av et kjedelig formspråk, og tar offentligheten tilbake med motstanderens virkemidler. Mentale miljøaktivister vil forhindre at avisredaksjoner blir fiskemottak og merkevarer blir avlat.
Åse Brandvold og Tage Wester i samtale med Kari Bu
www.flux.no
Psykologistudent Tage Wester er en klassisk idealist som tilbrakte tenårene i Natur og Ungdom og SOS Rasisme. Åse Brandvold kom rett fra et reklamebyrå da hun ble redaksjonssekretær i Natur og Ungdoms medlemsblad Putsj og gikk betraktelig ned i lønn. Senere har hun vært journalist i blant annet Klassekampen og Vårt Land. Nå gleder begge seg til å jobbe gratis for å utgi et norsk Adbusters-magasin.
ÅSE: Adbusters tror på en tredje vei. Utfordringen er å ikke gå i de samme fellene som '68erne - enten selge seg eller bli hard-core kommunist. Min motivasjon for å jobbe med reklame var å bli flink til å kommunisere, så jeg kunne bruke det til viktige ting.
TAGE: For meg var det viktig å jobbe i nettverk. Jeg følte meg fremmedgjort i toppstyrte organisasjoner. Adbusters har en flat struktur, og ikke minst en mediekompetent tilnærming til aktivisme.
Fiskemottak
ÅSE: Media får alt til å virke så komplisert og farlig. Det er ikke sant! Hvis du går en tur på fjellet eller på andre måter unngår medier, skjønner du fort at livet dreier seg om sammenhenger.
TAGE: Fragmentene blåses opp så folk skal tro at det skjer noe. Dagbladet skriver om den fæle kaffen på Rema 1000, og dagen etter er Rema-Reitan en helt som skal stoppe den fæle kaffen. Journalister sier at de må ta én sak ad gangen, og glemmer de store sammenhengene.
ÅSE: En annen ting er at de fratar folk muligheten til medbestemmelse. Pensjonsreformen er et godt eksempel. Egentlig er det bare en innstilling fra en kommisjon. Det er uvisst når den skal behandles i Stortinget og vedtas. Så skriver avisene: Slik blir pensjonen for deg. Folk får ikke diskutere om de overhodet vil ha reformen. Vi får heller ikke vite at mye fortsatt er åpent. Journalistene blir hoffreportere: Dette sier ekspertene, og slik er det.
Du har selv jobbet som journalist en stund, nå frilans, så du vet kanskje hvorfor det er slik?
ÅSE: En avisredaksjon er som et fiskemottak. Det kommer masse nyheter inn, og man spør seg: Er dette en feit fisk? Bare noen fisker slipper gjennom. Det er en slags næringsmiddelkontroll der kriteriene er veldig innsnevret. Du sitter i et morgenmøte, og alle klager over at det ikke skjer noe - helt til Rimi-Hagen skal gifte seg. Som fersk journalist uten journalisthøyskolen, sier jeg at jeg synes det er interessant med store spørsmål. Da ser de på meg som om jeg var en rar gullfisk fra et annet kontinent. Den må de i hvert fall kaste! Slik får jeg den samme selvkontrollen som de andre journalistene.
Hoffnarr
Et blad som Adbusters kan lett bli beskyldt for å favne en elite eller en lukket krets, og ikke de som trenger det mest?
ÅSE: Adbusters har en form som kan appellere bredere. Vi snur opp ned på reklame og tabloide uttrykk. Opphavsmannen Kalle Lasn var drittlei av et kjedelig formspråk, kjedelige løpesedler og kjedelige kampanjer. Nå begynner mange idealister å skjønne at de kan bruke en mer potent form.
Michael Moore-strategien?
TAGE: Tradisjonen er eldre enn Michael Moore. Den stammer fra hoffnarren, som kunne kritisere uten å få hodet hugget av. Vi bruker det mest tabloide du kan finne til å underkommunisere en kritikk. Et røntgenbilde som får fram essensen i kritikken på en humoristisk måte. Mange kritiserer oss for å gå for nær det kommersielle formspråket, men det er jo nettopp der vi kan møte folk! Akademia er per definisjon ekskluderende.
Drømmejobben
Blir idealister gladere og mer selvstendige personer enn andre?
ÅSE: Absolutt. Det som er så godt med å leve slik, er at jeg føler meg fri. Jeg har et mye større handlingsrom, isteden for den jobbe-shoppe-se på TV rytmen som veldig mange har. For et år siden bestemte jeg meg for at jeg bare skulle leve av å skrive. Det var en tøff avgjørelse, men veldig frigjørende. Nå spør jeg meg alltid før jeg tar en jobb: Vil dette bidra til å utvide mitt spillerom? Eller går jeg bare etter pengene, fordi det er trygt og fordi mamma blir glad?
TAGE: Jeg opplever å bli stemplet som puritansk, men poenget er jo ikke å være fanatisk på enkeltsaker. Jeg har faktisk spist på McDonald's. Det handler om å kunne se større strukturer.
Hva er drømmejobben?
ÅSE: En gang drømte jeg om drømmejobben. Jeg døde og kom til himmelen, og himmelen var et kontor. Jeg hadde en utrolig kjemi med alle som jobbet der. Det kan godt ha vært Adbusters. Drømmejobben er å være redaktør i Adbusters, slik jeg er nå, bare at det var betalt. Men hvis det ble en formalisert kontorjobb ville det nok ikke vært like spennende.
Nye myter
Og hvordan er drømmeverdenen?
ÅSE: Folk jobber mindre. Og så spiser de ikke artisjokker og granatepler som de har lært av Jamie at de skal like, men kanskje hjemmedyrkede grønnsaker.
TAGE: Vi må få et reelt demokrati. Utover det synes jeg folk kan velge selv hvor mange granatepler de vil ha. Det er tull at alt ville sett ut som VG hvis folk fikk bestemme selv. Men i dag er det et lukket kretsløp, noe som genererer sine egne behov i en ond sirkel. Hvis vi bryter sirkelen, og setter inn medbestemmelsesrett isteden, vil vi se at folk i Groruddalen synes det er drittkult fx å lage plakater selv istedenfor å ha billboards med reklame. Eller hva som helst som innebærer interaksjon, i motsetning til ovenfra og ned. En av de nåværende samfunnsmytene sier at alt er greit som det er, men det er jo ikke det! Vi må lansere nye myter. Når mytene går i oppløsning blir også strukturene forandret. Ingen kan gjøre det alene, men vi er en byggestein i et stort, globalt nettverk.
ÅSE: Bestefaren til en venninne av meg var tømmerhugger i Rendalen. Han hørte på Chopin, eller Choppin som han kalte ham, på radioen hver kveld. Tømmerhuggervennene hans arrangerte bussturer inn til Oslo på konsert. De syntes det var så fint.
Men hvis du jobber i en ekkel bedrift må du jo tenke og gjøre ting som rettferdiggjør jobben for ikke å bli sprø?
ÅSE: Jeg tror det er derfor shopping og TV funker så bra. Folk er nødt til å bedøve seg fra livet.
TAGE: Det er utrolig mye selvforrakt og ubevisst misnøye. Fordi Adbusters til dels appellerer til underbevisstheten, kommer dette spontant til uttrykk hos folk under aksjonene våre. De merker hvor deilig det er at reklame og annen mental forurensning blir utfordret.
Ikke-hjemme-hos
Ikke alle har muligheten til å unngå mental forurensning på arbeidsplassen. Noe som gjør det naturlig å føle seg maktesløs, være passiv konsument i fritiden og reprodusere det samfunnet vi har.
ÅSE: Mye av dagens arbeid er unødvendig. Jeg tror det er mulig at folk kan ha morsomme og meningsfulle jobber. Noe vil alltid være drittjobber, og de må være høyest betalt. Jeg er opptatt av yrkesstolthet. Det verste nyliberalismen gjør mot mennesker, er å frarøve dem verdigheten.
Clinton-Ingeborg ble "forfremmet" fra barneskolelærer til TV-stjerne. Myten om at det er best å være kjendis er ganske sterk?
TAGE: I Adbusters vil vi lage anti-kjendis intervjuer, som fx Ikke-hjemme-hos reportasjer.
ÅSE: Som journalist har jeg intervjuet Ine Marie Eriksen, en broiler i politikken. Det heter seg at hun er kjempeflink, men jeg kunne utmerket godt vært Ine Marie Eriksen om jeg hadde vært skamløs nok, og kanskje lest meg litt opp og fått en fancy frisyre. Hun representerer det nåværende paradigmet.
TAGE: Du har sagt at offentligheten er ranet. Det er et bra uttrykk.
ÅSE: Noe av det verste i vårt samfunn er at de som utgir seg for å være grasrot egentlig er en elite. Det er utrolig frekt at VG-redaktør Bernt Olufsen fremstiller seg selv som "den lille mann."
Vår egen latin
ÅSE: Akkurat som kirkefedrene sa: "Utenfor kirken, ingen frelse," sier man nå: "Utenfor markedet, ingen frelse."
TAGE: Det blir en religion hvor merkevarer er avlat.
ÅSE: I gammel katolisisme var det bare noen få som kunne latin. Derfor formidlet kirken troen gjennom symboler. Slik er det nå også; vi skjønner ikke hva som foregår i verden. Akronymer som WTO, IMF og OECD fungerer akkurat som den gamle latinen. Vanlige folk forstår dem ikke. Vi får bare fortalt historier for at vi skal innordne oss. I tillegg er markedsreligionen veldig puritansk. Det handler mye om kroppskontroll; jobbe hardt, barbere leggene, styre vekta og til og med ha sex på en spesiell måte.
Hva er alternativet?
ÅSE: Å skape fellesskap hvor man ser hverandre, er tilstede i sitt eget liv og i andres.
TAGE: Vi må lage andre myter. Margareth Olin, som lagde film om sin vanlige kropp, ville stille opp i et dameblad på betingelsen av at hun fikk være naken på forsiden, uten retusjering og sminke. Men de kunne ikke ha en normal dame på forsiden! Selv måtte jeg lære meg å gå med "fillete" klær i Bogstadveien på Majorstuen. Kroppen min skrek at det var helt feil, så det tok litt tid, men så ble jeg kvitt angsten.
kari@flux.no
Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Flux
| 
|
|
|
