|
|
Alt om min arm - en sutrehistorie
FN har kåret Norge til verdens beste land å bo i for tredje år på rad. Men aldri har sykefraværet vært høyere. NHO-direktør Finn Bergesen kaller oss en nasjon av sytere. Hva vet han om å ha vondt i en albu?
Pernille Lønne Mørkhagen
Jeg har bidratt til sykefraværs-statistikken. I syv måneder i fjor kunne jeg ikke gjøre jobben min fordi jeg var kommet i krig med tastaturet. Er jeg en syter? Har jeg skuffet NHO-direktøren? Jeg ber om en audiens. Om en dom.
Fra Finn Bergesens synsvinkel fra åttende etasje i næringslivets høyborg på Majorstuen blir forklaringen på verdens høyeste sykefravær at selve sytingen bidrar til det økte sykefraværet. For aldri har nordmenn hatt høyere lønn. Aldri hatt lengre ferier. Aldri kortere arbeidstid. Aldri bedre velferdsordninger. Aldri bedre helse-, miljø- og sikkerhetsstandard. Aldri bedre helse. For ham finnes det rett og slett ingen grunn til at så mange av oss skal være så syke. Mer
FAKTA: Det sykmeldte Norge
Sykemeldinger
Sykefraværet økte fra 7,8 prosent til 8,5 prosent fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal i fjor. I kommunal sektor er sykefraværet over 9 prosent. (Statistisk sentralbyrå)
I fjor betalte folketrygden ut sykepenger for gjennomsnittlig 14,2 dager pr. sysselsatt (altså for sykefravær ut over de 16 dagene som er arbeidsgiverperioden). I 1998 var antall dager 11,1 pr. sysselsatt. (Rikstrygdeverket)
Muskel- og skjelettplager
Opp mot 100 000 sliter i større eller mindre grad med muskel- og skjelettplager. Et forsiktig anslag er at 20 000 er sykmeldt hver dag på grunn av slike plager. (Statens arbeidsmiljøinstitutt)
59 prosent har hatt muskel- eller skjelettplager i løpet av de to siste årene. I dette tidsrommet har 1,5 millioner nordmenn hatt så store muskel- og skjelettplager at de trengte behandling. Mest utbredt er plager med nakke/skulder/albue eller hånd. Kvinner er mer utsatt enn menn. Eldre har mer ryggplager enn yngre. (Norsk fysioterapiforbund).
50,3 prosent av alle avsluttede sykepengetilfeller skyldtes plager i muskel- og skjelettsystemet i fjor, en økning fra 46,9 prosent i 2001. Nest høyeste diagnosegruppe var psykiske lidelser, med 15,7 prosent av fraværet.(Rikstrygdeverket)
Uførhet
Det er nå over 300 000 personer i Norge som er uførepensjonert. Det innebærer at 10,5 prosent av alle mulige yrkesaktive er uføretrygdede.
Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er den absolutt største diagnosegruppen blant nye uførepensjonister. 36,1 prosent av de 26 798 nye uførepensjonistene i 2002 hadde diagnosen muskel- og skjelettplager. Nest største diagnosegruppe var psykiske lidelser med 23,4 prosent.
I fjor betalte Rikstrygdeverket ut 38,7 milliarder kroner i uførepensjoner (Rikstrygdeverket).
Inkluderende arbeidsliv
Staten har siden høsten 2001 satset 1,3 milliarder kroner på avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Målet er å få ned sykefraværet med 20 prosent. Sykefraværet fortsetter imidlertid å stige.
53 prosent av alle norske arbeidstagere jobber i en IA-bedrift. IA-avtale innebærer blant annet en utvidet egenmeldingsordning til 3x8 dager, mot normalt 3x4 dager. Hovedhensikten er å redusere sykefraværet gjennom gjensidig forpliktelse til å finne gode løsninger og forebygge sykdom.
Aftenposten, 29.05.2004
| 
|
|
|
