|
|
Hvor lenge varer et øyeblikk?
Kjære tippolderbarn,
Jeg skriver til dere og vet at vi aldri vil møtes. Dere er utenfor rekkevidde av mitt liv, kanskje også livene til mine egne barn. Hva vil jeg så bety for dere som jeg ikke kjenner der på den andre siden av tidshorisonten, men som likevel er av min slekt?
Jonas Gahr Støre, Generalsekretær i Norges Røde Kors
Å skrive brev til fremtiden er en invitasjon til å tenke gjennom mitt ansvar for hvordan fremtiden skal bli. Da er veien kort til en liste med ønsker for en bedre og mer rettferdig verden. Men så var jeg på en lang reise for Norges Røde Kors og hadde valgt reiselektyre som satt meg på en annen tanke, en ganske personlig refleksjon rundt spørsmålet: Hvor lenge varer et øyeblikk? Kan korte hendelser i mitt liv få direkte betydning for dere? Kan et øyeblikk vare i hundre år?
Boken jeg plukket opp på flyplassen i Paris var en original fortelling om landgangen i Normandie, den militære operasjonen som ble starten på slutten av den andre verdenskrigen (1939-1945). Det var ikke en bok om militær strategi eller hva veteranene hadde opplevd i blodige slag på Frankrikes nordlige strender. Det er sønnen av en veteran som forteller. Franz-Olivier Giesbert, en kjent fransk journalist, forteller om forholdet til sin amerikanske far. Han forteller om en oppvekst der han og moren ble slått og mishandlet av faren. Han forteller om ødelagt barndom og om opplevelser som har fulgt ham gjennom hele livet. Selv slites han i anger over å ha mislykkes på to fronter; han skulle både ønske at han hadde greid å drepe faren, og han skulle ønske at han hadde greid å tilgi ham. Han lykkes ikke med noen av delene.
Men ett er han sikker på: Det var opplevelsene i noen morgentimer på Omaha Beach i Normandie den 6. juni 1944 som ødela faren, en amerikansk gutt på 20 år. Amerikaneren var med på den første bølgen av invasjonen, han var blant de som kom levende gjennom kuleregnet der han vasset i land i blodrødt vann blant drepte og sårede kamerater. Familien er ikke i tvil om at grusomhetene han opplevde der og da påførte ham et sjokk som aldri slapp tak i ham. Øyeblikket ødela den unge amerikanerens liv. Så ble han selv skyldig i å ødelegge livene til kone og barn. Og vi aner at den snart 60 år gamle journalisten i dag, i 2004, må medgi at belastningene han selv ble påført nå får betydning for hans egen rolle som far. Øyeblikket som soldaten opplevde en junimorgen i 1944 vil dermed vare i nesten hundre år.
Dere kan lese om våre ønsker for den store verden i de arkivene dere måtte ha for hånden der inne i fremtiden et sted, på samme måte som vi nå leser om de tankene man gjorde seg om fremtiden i 1904. Vi har ansvar for fremtidige generasjoner gjennom de store politiske og økonomiske valgene vi gjør; om å ta vare på klodens miljø, om å bekjempe fattigdommen og å skape en rettsorden som kan hindre krig og overgrep. Jeg skal gjøre det jeg kan med Norges Røde Kors. Røde Kors ble til etter én manns møte med lidelsene på en annen slagmark, ved Solferino i det nordlige Italia i 1859. Henry Dunant skapt en verdensbevegelse med felles mål om å avdekke hindre og lindre nød. Jeg håper det vil være en enda større kraft for det gode når dere kan feire 240 års jubileum for Norges Røde Kors i 2105!
Men så har vi også et ansvar gjennom de private livene vi lever. Knut Hamsun skrev i et av sine dikt at "om hundre år er allting glemt". Mye er nok glemt, men mye lever videre. Øyeblikk i mitt liv kan vare helt til deres liv. Det er et perspektiv som binder meg til dere på en måte det gir mening å fundere på.
Oslo, 23. juni 2004
| 
|
|
|
