|
|
Brevet - mellom avstand og nærvær
Det er noe helt spesielt med å få brev - særlig hvis det er skrevet for hånd. Håndskriften gjør kanskje ikke brevet mer leselig, men det understreker det personlige i den rekken av hendelser som har ført til mottak av brevet.
07-06-05 redaksjonen
Først skal brevet skrives, og siden papir kan holde i hundrevis av år, er det viktig, at brevskriveren tenker seg grundig om, før ordene kommer ned på papiret. Så skal brevet postes, og etterpå passerer det gjennom mange hender, innen det - kanskje allerede neste dag, eller kanskje om 100 år! - dumper ned i brevsprekken hos mottakeren. Der blir det åpnet og lest - forhåpentligvis med den samme glød og engasjement, som avsenderen la i det å skrive brevet.
Brevet som går baglæns i et brev
Jeg skriver et brev -
Og fornemmer
i brevet
en hilsen
fra hende
til hvem det er skrevet
Det er dét
som gør brevskriveriet
så givende:
at en genklang
fra læseren
møder den skrivende.
Piet Hein
Det er en kunst å skrive brev. Noen brev er litterære mesterverk, og det er nok ikke alle forunt å skrive noe slikt. Men alle brev lever videre i kraft av den personlige ettertanken som brevskriveren legger i ordene.
Kunsten å skrive brev er i ferd med å død ut. E-posten har på mange måter overtatt brevets rolle på grunn av den elektroniske kommunikasjonsforms ekstreme hurtighet. Men med farten forsvant også ettertanken. E-post er full av de raske innfall og raskt glemt.
Er det lenge siden du skrev et brev, så prøv å skrive et brev til dine kommende tippoldebarn - et hundreårsbrev.
DENNE OG NESTE UKE skal det avsluttes. Skoleavslutning, skolefritidsavslutning og barnehageavslutning. Fotballavslutning, korpsavslutning og speideravslutning.
De samme foreldrene møter opp med pledd og grillpølser, saft og hjemmebakt kake - og glem ikke at det er gutteforeldrene som skal bake kake til den avslutningen og jenteforeldrene til den andre og husk kaffe og grillpølser - ikke glem grillen - og for himmelens skyld ikke gå i surr på hvem og hva du avslutter nå da!
Rett før skole, barnehage og fritidsaktiviteter tar sommerpause, står festlighetene i kø for barna og foreldrene deres. I tillegg skal man gå i bursdager, være med på leirskole, spille turnering, delta på konsert eller oppvisning. Det er viktig å markere.
Men, viktigere da kanskje å innse at man kan ikke alltid være med på alt, og må gjøre valg. Noe må kuttes ut. Det har spredd seg en forestilling om at hvis man ikke er med på alt, er man mislykket på en eller annen måte, og at man ikke vil være sosial sammen med andre. Tenk på det dere, mens dere drar fram grillen og pleddet for n'te gang denne uka.
La gåsehuden blomstre ved synet av 1.klassingens alvorlige sangfremførelse eller 7 klassingers koreograferte bambi-bevegelser når de sier farvel til barneskolen. Humor og vemod. Kall gjerne disse ukene i juni for feiringsmani - men vi vil så gjerne være der!
18. juni 2004
| 
|
|
|
