Hva er 070605? Kontaktinformasjon  
 
Avhengighetserklæringen
Hundreårsbrevet
Stillhetens dag
Tid
2 raske timer
Frihet
Ikke enkelt
Hva nu
Høstferie
Arkiv
Arbeid
Forbruk
Barndom
7. juni
Julen
Øyeblikket
Skriv under
English, please
Historiene
Tips og lenker

Mindre tidspress for småbarnsforeldrene?

image

Småbarnsforeldre jobber mindre nå enn for ti år siden. Politiske reformer som har tatt sikte på å få foreldrene hjem til barna ser ut til å ha vært vellykket. Særlig for å få mor hjem.

Familiepolitikken på 1990-tallet har i stor grad dreid seg om å få fedrene hjem i småbarnsfasen. Statistikken viser at det har vært en viss økning i midlertidig fravær fra jobben blant småbarnsfedre. Hovedgrunnen er at svært mange benytter den «obligatoriske» fedrekvoten i fødselspermisjonen.

– Likevel er det fortsatt mor som tar hjemmeomsorgen i småbarnsfasen, og det er lite som tyder på at det har skjedd en økt likedeling av de øvrige permisjonsrettighetene. Det er først og fremst mødrene som har benyttet de utvidede permisjonsrettighetene på 1990-tallet, og forskjellen i midlertidig fravær mellom småbarnsmødre og -fedre har faktisk økt i perioden, sier forskerne Randi Kjeldstad og Ragni Hege Kitterød i Statistisk sentralbyrå. Les videre her



Det nye arbeidslivet

«Det nye arbeidslivet» står på dagsordenen i Forskningsrådet.

Har småbarnsforeldre en tidsklemme, og skyldes den i så fall et tøffere arbeidsliv? Blir eldre ekskludert fra arbeidsmarkedet? Har det moderne arbeidslivet ført til større ulikhet, mindre solidaritet og mindre lojalitet? Blir lederne mer kyniske?

I de senere årene har det skjedd store endringer i arbeidslivet i Norge. Men hvordan er egentlig det moderne arbeidslivet?

– Vi mangler mye kunnskap om det. Men med det nye Program for arbeidslivsforskning har vi en rekke interessante prosjekter som skal gi oss en bred tilnærming til hvordan ulike arbeidstakergrupper opplever arbeidslivet. Særlig fokus vil det bli på inkludering og ekskludering, sier Robert Salomon, faglig leder av Forskningsrådets program om arbeidslivsforskning.

Han mener det ligger et kunnskapsgrunnlag i prosjektene og forprosjektene som er svært viktig for å utforme fremtidens reformer i arbeidslivet.

I Forskningsrådets budsjettforslag for 2005 er det foreslått et totalbudsjett på 22,5 millioner kroner til arbeidslivsforskningsprogrammet.

– Dette er en god begynnelse. Men fortsatt ligger vi langt bak både Sverige og Finland når det gjelder arbeidslivsforskning, minner Salomon om. Programmet skal avsluttes i 2011

Les mer om Forskningsprogrammet



Forskning.no