|
|
Hundreårsbrev fra Sokndals ordfører
Om hundre år er allting glemt, heter det. Jeg tror ikke det. Omgivelsene, ideene og uttrykksformene vil være annerledes, men ikke de grunnleggende
menneskelige følelsene som sorg, glede, medfølelse, hat og kjærlighet, skriver Cittaslow-ordfører Gudmund Holmen.
Gudmund Holmen, ordfører i Sokndal
Det forteller litteraturen oss, enten det er flere tusen år gamle Bibeltekster, middelalderens folkeviser, Ibsens dramaer eller moderne rocketekster, så ligger følelsene rett under huden: et blikk, en berøring, en avvisning; og følelsene er der.
Hundre år er lang tid. Når jeg ser hundre år tilbake - så ser jeg et helt annerledes samfunn i Norge: kongen var svensk, stemmeretten gjaldt ikke for alle før ni år seinere; i 1913. Samfunnet var fattig og klassedelt.
Sokndal hadde ikke gamleheim. Jøssingfjord, Nesvåg og Åna - Sira var uten veiforbindelse til omverdenen og Sogndal strand var egen kommune.
De fleste var husmødre, bønder og fiskere som sleit hardt for levebrødet med store barneflokker som vokste opp på sild og poteter.
Nå i 2004 er Norge et velferdsamfunn med en overflod ingen generasjoner før oss i verdenshistorien har opplevd. For fjerde året på rad har FN kåra Norge til verdens beste land å bo i rent statistisk.
Det paradoksale er at mediene allikevel ikke forteller om et lykkelig folk, men
om store mellommenneskelige problemer i samliv og samfunn, om rus og vold.
Dette er symptom på et samfunn med mellommenneskelige mangel sykdommer på tross av stor rikdom. Et samfunn som sliter. Et samfunn som trenger noe mer enn reine materielle goder.
Utenfor medienes søkelys finnes et Verdinorge som forteller om mennesker
landet rundt som har andre, grunnleggende verdier enn at alt skal være billigst mulig i verdens rikeste land. Kultur og felleskap. Vennskap og forpliktelse. Skaperevne og solidaritet. Giverglede og toleranse.
I samfunnet ser vi idealisme og engasjement og søken etter varige verdier.
I Sokndal opplever vi et oppriktig og sterkt engasjement for å beholde og utvikle et inkluderende lokalsamfunn med verdier basert på felleskap og innsats. Jeg har stor tro på ei god framtid for Sokndal som et godt sted å arbeide og bo.
Men hva om hundre år?
Hva teknologien vil bringe av forbedringer og utfordringer, er det ikke mulig å spå om.
Vi, og generasjonene etter oss, vil oppleve et sterkt press på menneskets verd - teknologi og ideologi vil presse grensene, og hva vil være rett? Vi har historisk kunnskap om hvor galt det kan gå når valgene blir feil - vi sliter enda med nazismens menneskeforakt.
Vårt europeiske menneskesyn, som er basert på kristendom og humanisme, må være grunnmuren for samfunnet, fordi det bygger på menneskets ukrenkelige og universelle verdi, uansett ytre forhold.
For de neste hundre åra, håper jeg at vi kan si når Norge skal feire 200 år som fri nasjon: Vi har bevart og utvikla demokrati og solidaritet. Det frie, ansvarlige mennesket er i sentrum!
Vennlig hilsen
Gudmund Holmen
Ordfører i Sokndal
august 2004
| 
|
|
|
