|
|
- Ikke la fysiske plager ta overhånd
Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder sykefravær og uføretrygd. Halvparten skyldes det som kalles subjektive helseplager. - Vi har for store forventninger til livet, mener professor Ingvard Wilhelmsen ved Universitetet i Bergen.
Fra midten av 90-tallet steg sykefraværet i Norge og Sverige sterkt, sammenlignet med andre EU-land. En omfattende utredning utført av den svenske Expertgruppen för studier i offentlig ökonomi viste at det norske sykefraværet i 2001 var dobbelt så høyt som for EU-landene.
Professor Ingvard Wilhelmsen arbeider blant annet med å finne ut hvorfor norske arbeidstagkere har så stort sykefravær, der fortsatte sammenligninger med andre land er en av metodene. Han driver en hypokonderklinikk i Bergen, og er også en av forskerne ved senteret for stress, søvn og helse som er tilknyttet Universitetet i Bergen. Han mener mye skyldes "subjektive helseplager". Les mer i Aftenposten
Aftenposten, 23. august 2004
SYKEFRAVÆR
Ifølge Arbeidsgiverforeningen NAVO koster sykefraværet i Norge 47 milliarder kroner hvert år.
Ti prosent av arbeidstagerne står for 80-90 prosent av fraværet.
Tradisjonelle sykdommer spiller en meget liten rolle.
Psykiske plager står for rundt 15 prosent av fraværet.
Skjelett- og muskelsmerter er helt dominerende som årsak til sykefravær.
Norge, Sverige og Nederland har Europas høyeste sykefravær, omtrent dobbelt så høyt som i resten av Europa.
Sykefraværet i Norge har steget kraftig siden midten av 1990-tallet.
Tiltak
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er omtrent tre år gammel. Sykefraværet har fortsatt å øke.
Leger skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger.
Gradert sykmelding skal være første alternativ, aktiv sykmelding skal også vurderes.
Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve aktiviteter som er "arbeidsrelaterte".
Aftenposten, 23.08.2004
| 
|
|
|
