Hva er 070605? Kontaktinformasjon  
 
Avhengighetserklæringen
Hundreårsbrevet
Stillhetens dag
Tid
Arbeid
Forbruk
Barndom
7. juni
Julen
Øyeblikket
November
Høst
Oktober
September
Juni
Arkiv
Skriv under
English, please
Historiene
Tips og lenker

Øyeblikk i oktober

image

Det er ikke mulig å skvise inn flere aktiviteter i hverdagen, ikke sant? Kanskje, eller kanskje ikke. Hvis det er noe du lengter etter, men ikke klarer å finne tid til, kan kanskje Øyeblikket denne gangen hjelpe deg.



Säg til om jag stör

Säg til om jag stör,
sa han när han steg in,
så går jag med det sama.

Du inte bare stör,
svarade jag,
du rubbar hela min existens.
Välkommen.


Om hvordan få tid til noe (og ikke alt)
Å si ja til noe betyr å si nei til noe annet. Ikke sant? Eller er det noe vi synes er ganske så vanskelig?

Det er mange grunner til at vi ikke har tid til å gjøre det vi vil, om det så er fjellklatring eller bare det å få åtte timer med sammenhengende søvn. Psykologene sier at vi er redde både for suksess og nederlag, eller at vi får skyldfølelse hvis vi bruker tid bare på oss selv. Og at det er lettere å si at vi har lyst til å danse, men mangler tid, enn å innrømme for vår danseglade partner at vi egentlig ikke har lyst.

Kanskje er vi tiltrukket av resultatet, men så ønsker vi egentlig ikke å gå inn i prosessen for å komme dit. Derfor sier vi at vi ikke har tid, fordi det koster så mye å komme til drømmen eller målet. Kanskje er det vi kaller mangel på tid, heller mangel på retning. Det er vanskelig å si hva som har verdi i livet hvis vi ikke vet hva vi vil og hvor vi vil.

Praktisk sett, så får vi ikke tid til det vi vil og ønsker, fordi vi ikke prioriterer å bruke tid på det. Vi planlegger at vi skal bruke tid på det, bare vi får tid nok - og det får vi jo aldri. Muligheten ligger i å velge et tidspunkt med størst mulighet for å lykkes, og der ikke alt mulig annet skjer. For eksempel søndag morgen. Og så bør man slå en ring rundt tiden og behandle den med samme respekt som en legeavtale.

imageKunsten å si nei
Å bare si nei, når avtaler og aktiviteter og forespørsler flommer på, er ikke lett. Det tar år å øve på å si nei, som Sissel Gran sa under seminaret "Når de kvinnelige heltene blir slitne" 12. oktober i Oslo. Over femti deltakere kom en frossen morgen til et spennende og løsningsorientert seminar, arrangert av 07-06-05 og Caritas. Viktigheten av å ta vare på de små, gylne øyeblikkene, som gir glede og energi, var en av de tingene som ble sterkt fremhevet. Og de er oppnåelige, som Tinni Ernsjöö Rappe, medforfatter av boken "Diagnose: dyktig" understreket. - Vi har bare kommet så langt bort fra dem at vi ikke helt vet veien tilbake. Boken "Diagnose: dyktig" handler egentlig ikke om utbrenthet, selv om det selvfølgelig ofte blir en konsekvens av "flink-pike syndromet" (Dagsavisen, 13. oktober 2004). Boka handler om likestilling. Etter å ha gått på en real smell, begynte Ernsjöö Rappe og Sjögren å se nærmere på fenomenet kvinner og sykefravær, og ble rystet av hva de fant. Økningen i sykefravær er også i Sverige, størst blant unge, høytlønnede kvinner i alderen 24-34, der forventninger på alle arenaer, sitter i ryggmargen. I Sverige var økningen fra 1998 til 2002 på 5000%. I Norge er økningen tilsvarende. De ønsket å finne fram til årsakene til denne utviklingen, og svaret mener de å ha funnet i den store forskjellen som den dag i dag eksisterer blant menn og kvinner.

I tillegg kommer addisjonsstress. Det å bevisst eller ubevisst sammenligne seg med andre mennesker og deres prestasjoner. Vi jager og gnager og legger på med nye planer og aktiviteter. Vi hører på andres planer og aktivitetsnivå og strekker prestasjoner og ambisjoner om hvor vakkert og fint alt skal bli. Vi må slutte å sammenligne oss med andre, var oppfordringen fra Ernsjöö Rappe og Sjögren. Derav et av rådene fra salen; kjøp kakene - du trenger ikke bake for enhver pris. Og Kjersti Løken Stavrum refererte i sitt innlegg til den smått parodiske, men fascinerende starten på Allison Pearsons roman "Jeg fatter ikke hvordan hun får det til", der hovedpersonen en sen natt står og hamrer løs på kjøpekakene så de skal se "hjemmelagde" ut.

Referat fra seminaret og de ulike innleggene finner du her:
  • Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren

  • Sissel Gran

  • Kjersti Løken Stavrum



  • I dag kom høsten her.
    Plutselig skalv et oppbrudd over dagens hud.
    Alt var stille. Sjøen sort.
    Men i sitrende ospetrær
    mumlet en usynlig gud:
    gå bort -

    image

    Om å dra tur-retur til sinnsro
    De vil gjerne leve langsomt i New York også. Fra den norske sjømannskirken fikk vi mail om at den norske og svenske kirken i New York ser behovet for å arrangere et seminar om langsomhet i verdens mest hektiske by. Her leves livet, som de skriver, i et rasende høyt tempo. Men finnes det langsomhet i New York - nok til at livet kan nytes - på alvor? De inviterer 21. oktober til "et seminar om langsomhet" med Owe Wikstrøm. Som 07-06-05 støttespiller og Øyeblikkets leser, kjenner du helt sikkert igjen ham. Han skrev boken "Leve langsomheten" og solgte i bøtter og spann. Et tegn i tiden på at tid er viktig for folk.

    Men et tegn i tiden er også vår trang til å reise. Og hva gjør reisen med oss, spør Wikstrøm, når han lanserer sin nyeste bok "Bortenfor hvite strender og fortauskafeer. Om ytre og indre reiser".

    Selvsagt vil vi ut å reise! ­Oftere og oftere - gjerne ­lengre og lengre. Hvorfor er det slik? Hva reiser vil til, og hva reiser vi fra?

    Owe Wikström er fascinert av reisens sosiologi og psykologi, men først og fremst av reisens motsetninger. På den ene siden jakten på de ultimate opplevelsene - på den andre siden det faktum at man aldri kan reise fra seg selv. Så, dette er en reisebok, men den handler også om å reise i eget sinn. Wikström vil lære oss å slappe av i et samfunn uten pustehull. Og dermed tar han oss med på en reise som handler like mye om det skjer på innsida av hodet som verden som reiser forbi. Ofte føler man seg mer sliten etter en ferie, enn før man dro, hvorfor, spurte Dagbladet da de intervjuet ham. - Ja, mange klarer ikke å slappe av når de først har ferie. Vi ringer våre siste telefoner på flytoget, og så kobler vi oss på igjen med en gang vi lander. Det er som om vi ikke klarer å stoppe opp, iaktta våre omgivelser og ta innover oss at vi faktisk er i for eksempel Paris.

    Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i beskrivelsen av å være for mye på vei, og lite fremme. Owe Wikström slår også et slag for at vi bør kjede oss. - Man skal ikke være redd for langsomheten, den kan gi innsikter om livsreisen, sier Wikström. Vi trenger opplevelser, men ofte krever de tid. Og beslutninger. Da må man jo velge bort noe annet.

    Ich bin,
    ich weiss nicht wer
    Ich komme,
    Ich weiss nich woher
    Ich gehe,
    ich weiss nicht wohin
    Mich wundert, dass ich
    so fröhlich bin.

    imageSøndagens viktigste tur
    Vi foreslo å verne søndagsmorgenen. Denne søndagen kan du bruke av din tid til å hjelpe andre. Årets innsamlingsaksjon "Hjerterom" trenger bøssebærere. Ring 02025 og meld deg til innsats eller klikk her


    I dag er 07-06-05 fem år
    I menneskealder er ikke fem år lenge, men med et prosjekt som dette føler vi at vi faktisk har skaffet oss en ganske så god ryggsekk med erfaringer og gode prosjekter å ta med oss.

    07-06-05 påberoper seg ikke å forvalte sannheten, men vi er en bidragsyter i debatten om hva som skaper et liv vi er i stand til å bære. Vi har noen gode tips og pustehull som kan være med på å gi deg inspirasjon - vi lærte faktisk at å puste inn, betyr inspirasjon - det vil vi fortsette å være og gi dere. Øyeblikket er et slikt. Denne måned er det gyllent også. I høstfargenes tegn.

    image

    Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren i seg selv.
    Hvert menneske er et stykke av Fastlandet, en del av det
    hele. Om en Jordklump skylles bort av Havet, blir
    Europa mindre, på samme vis som en Landtunge blir det,
    eller som et Jordegods, tilhørende Dine Venner eller
    Deg selv må bli det. Hvert menneskes Død forminsker
    Meg, ti jeg er innesluttet i Menneskeheten. Gå derfor
    aldri ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for?
    Klokkene ringer for deg.




    Riddervoldsgate 2
    Postboks 2730 Solli
    0204 Oslo
    Telefon: 24 11 12 14/15
    Redaksjon: Elisabet Molander og Kristin Westby





    15. oktober 2004