|
|
Kjære tippoldebarn – kjære etterslekt.
7. juni 2005 feirer Norge hundre år som selvstendig nasjon. 7. juni 2105 er det dere som feirer 200 års jubileum. Da åpnes dette brev til dere. Hadde ønsket at de som levde i 1905 hadde sendt oss et slikt brev, da hadde vi kanskje forstått mer om hvordan de hadde det på den tiden, skriver ordfører i Karasjok kommune.
Kjell H. Sæther, ordfører i Karasjok kommune
Mitt navn er Kjell Harald Sæther. Er født og oppvokst i Karasjok kommune på Finnmarksvidda. Arbeidet innen mange områder som ungdom. I vegvesenet med oljegruslegging. Som sjømann i 14 måneder og på sagbruk og høvleri med egen byggevareavdeling som avdelingsleder her i Karasjok. Er gift med Karin fra Tana, og vi har et barn som heter Stig Rune. Han er helikopterflyger. Vi har også to barnebarn som vi er stolte av. Min mor lever og er straks 86 år gammel. Min far døde i 1976, bare 58 år gammel. Har tre brødre. To av dem bor i Karasjok og den tredje bor i Alta. Ble valgt til ordfører i Karasjok i 1987, og startet opp med ordførergjerningen 1. januar 1988. Når denne ordførerperioden er over, så har jeg vært ordfører i 20 år. Det er ingen som har vært ordfører så lenge i vår kommune siden i slutten av 1800-tallet. Trives godt i denne posisjonen, da en har muligheter til å få utrettet noe for samfunnet vi lever i for tiden.
Karasjok hadde per 1. januar 2004 2.865 innbyggere. Vi har hatt befolkningsvekst i alle tiår. Statistisk Sentralbyrå har i sine prognoser for befolkningsutviklingen i Finnmark utpekt Karasjok som den kommunen i fylket som vil ha den største befolkningsveksten frem mot år 2020. Om dette slår til vet vi ikke i skrivende stund. Vi arbeider for at befolkningen skal ha best mulige levekår. Vi anstrenger oss for å legge til rette for en positiv samfunnsutvikling for alle i lokalsamfunnet. Karasjok har en ung befolkning i dag. Det er en fin balanse mellom aldersgruppene, og det er omtrent like mange gutter som jenter i alderen mellom 18 og 39 år. Dessuten ligger kommunen høyt oppe på statistikker over folk med universitets og Høyskoleutdanning. Faktisk langt over landsgjennomsnittet. Så det lover godt for vår nære fremtid.
Kommunene i Norge har de senere årene hatt en stram økonomi. Slik har det vært hos oss også. For en del år siden hadde Regjering og Storting en del øremerkede finansieringsordninger til kommunene, slik at kommunene skulle motiveres til å sette i verk positive tiltak på diverse områder. Karasjok var i sin tid en av de kommunene i landet som alltid fulgte rådene fra overordnede myndigheter, og var av den grunn ”Norgesmester” i øremerkede tilskudd. Vi hadde gode tider da. For noen år siden ble det vedtatt en ny finansieringsordning for kommunesektoren i Norge. Den nye ordningen favoriserte større byer, slik at det ble mindre penger til distriktene. Dette merkes godt. De fleste kommunene i distrikts-Norge sliter med å få endene til å møtes, til tross for at Norge er blant de rikeste landene i hele verden. Det har vært gjort tiltak for å effektivisere virksomhetene i kommunene, og det har vært en omstillingsprosess over flere år. Nå nettopp er Statsbudsjettet lagt frem. Regjeringens budsjett var heller dårlig lesning for kommunepolitikerne over hele landet. Men dagens mindretalls-Regjering må ha støtte fra andre partier på Stortinget for å få gjennom sine budsjetter. Bondevik-Regjeringen fikk denne gangen støtte fra Fremskrittspartiet. Dette medførte at kommunene fikk noe mer penger, slik at de verste kuttene kan utsettes. Vi er likevel ved godt mot. Neste år er det Stortingsvalg igjen. Og da håper selvsagt en Arbeiderpartiordfører at det skal bli Regjeringsskifte fra høsten 2005.
I Karasjok er det i dag rundt 90 % samer. Vi er vertskapskommune for Sametinget som ble etablert i 1989. Det første Sameting ble åpnet av den folkekjære Kong Olav den 5. Siden den første åpningen er det Kong Harald den 7 som har vært i Karasjok og åpnet Sametinget i etterkant av hvert Sametingsvalg. Kong Harald sa under en tilstelning at det alltid er godt å komme tilbake til Samenes hovedstad. Dette var vi selvsagt svært glade for. I tillegg til Sametinget, så er NRK Sami Radio etablert her med både radio og TV-produksjon. Vi har også mange andre sentrale samiske institusjoner i Karasjok, både innen psykiatri, spesialist helsetjeneste, kunst- og kultur og undervisning. I disse dager pågår det en FN-konferanse om internasjonale urfolksdager, hvor en blant annet har fått informasjon om FN`s urfolksstrategier.
Fra naturens side er Karasjok rik. Vi har 3.000 fiskevann i kommunen. Vi bor øverst i Tanavassdraget som er verdens beste laksevassdrag for Atlantisk laks. Den lakseførende strekningen av Tanavassdraget er på hele 1.100 kilometer. Dersom en strekte den ut i sin hele lengde så ville det tilsvart strekningen mellom Oslo og Nord-Trøndelag. I de beste årene fiskes det 250 tonn med laks i vassdraget og 500 tonn i Tanafjorden. Med andre ord et eldorado for laksefiskere. Laksefisket betyr mye for den samiske kulturen og for trivselen for oss som bor her. Sør for kommunesenteret fins det gull i nesten alle elver og bekker. Det har vært lett etter den store åra i tiervis av år. Men til i dag er det ingen som har funnet den. Det påståes at det fins mange rike mineralforekomster i kommunen. Gull, kobber, diamanter og så videre. Det har vært mye letevirksomhet de senere årene. Lokalbefolkningen har vært skeptiske til å slippe til store internasjonale konsern, da mange mener at de bare vil ta ut rikdommene, for deretter å etterlate seg store hull i bakken, mens lokalsamfunnet bare vil være taper. Derfor venter vi spent på hvordan den nye Finnmarksloven vil bli etter at den er behandlet i Stortinget, forhåpentlig på vårparten 2005. Finnmarksloven blir til på bakgrunn av lange utredninger om samiske rettigheter til land og vann i Finnmark. Tror nok at lokalbefolkningen har forventninger til at en kan oppnå en bedre styring av naturressursene vår. En styring som er mer bærekraftig.
Ellers så har vi mange typer bær i naturen. Den mest kjente er multebæra. Den fins det store mengder av. Til dere som leser dette i 2105, så kan det kanskje være interessant å vite at Stortinget vedtok at det ikke lenger skulle være forbudt å plukke multekart. Vi vet alle sammen at dersom en plukker opp multekarten, så vi en ødelegge myrene. Håper at dette toskete vedtaket ikke blir stående altfor lenge. Karasjok er en av de største elgkommunene i Finnmark. Dessuten så har vi mye ryper. Ellers så fins det både bjørn, jerv, gaupe, rev og andre dyr her hos oss. Naturens mangfold vil jeg kalle det.
Karasjok har mellom 500 og 600 personer som er direkte eller indirekte involvert i reindriftsnæringen. En næring som har vært gjennom flere vanskelige år med altfor mye rein på vidda, og med nedisete beiter år om annet, med mye rovdyrtap og til tider med usikkerhet om hva fremtiden vil bringe med seg. De siste årene har vært gode for næringen her i Karasjok. Ellers så har vi rundt 90 årsverk innen reiselivsnæringen. Japanerne har begynt å komme til oss om vinteren for å se på nordlyset. Det er en skikkelig fin opplevelse for dem å ligge ute på et reinskinn i kanskje 30 til 40 kuldegrader å se opp mot himmelen på alle bevegelsene til nordlyset. Karasjok har 83,8 graders forskjell mellom varmeste sommerdag og kaldeste vinterdag. Vi har den offisielle kulderekorden i Norge med minus 51,4 grader Celsius. Reiselivsnæringen er et av satsningsområdene våre. Vi arbeider i disse dager med et eget reisemålsutviklingsprosjekt, hvor vi ønsker at Karasjok skal bli et eget reisemål både om sommeren og om vinteren. Vi ønsker å fremstå som en positiv kommune for alle.
Kommunen er opptatt av å ta i bruk ny teknologi etter hvert som det blir utviklet. Vi har i disse dager flere samarbeidsprosjekter med Porsanger kommune om anvendelse av bredbånd. Og vi har en egen skoleportal under oppbygging. Skoleportalen vil kunne gi fjernundervisning i samisk språk, kultur og historie til hele landet. For at vi skal få best mulig utbytte av disse prosjektene, så trenger vi bredbånd med fiberoptiske kabler, slik at signalene herfra kan gå med lysets hastighet til resten av Norge og til hele verden. Finnmark fylke er det eneste fylket i landet som per i dag ikke har et transportnett med fiberoptiske kabler. Stortinget behandlet en ”Bredbåndmelding” våren 2004, hvor målsettingen var at alle skulle få bredbånd innen utgangen av 2007. De skulle komme tilbake med finansiering av dette i Statsbudsjettet høsten 2005. Undertegnede spurte på en ordførerkonferanse som Kommunenes Sentralforbund hadde vinteren 2004 statsminister Kjell Magne Bondevik om når Finnmark ville få bredbånd med fiberoptiske kabler, da blant annet Finnmark var det eneste fylket i landet som ikke kunne knytte seg til Norsk Helsenett grunnet manglende kapasitet. Statsministeren svarte den gang, at der hvor markedet ikke bygde ut, der ville staten ta ansvar. Hva skjedde når Statsbudsjettet ble lagt frem? Ingenting til transportnett for bredbånd. Vi ble meget skuffet over dette løftebruddet. Undertegnede mener at dagens politikere i Regjering og Storting er altfor gammeldagse til å forstå hvilke muligheter dette ville kunne skape for både næringsliv og det offentlige, og selvsagt for alle innbyggerne i landet.
Nå sitter jeg på ordførerkontoret og skriver til dere, kjære tippoldebarn. Det er den 13. november 2004. I går kveld kom den første snøen av betydning. Det er rundt 0 grader ute og helt vindstille. Fristen for å skrive dette brevet til dere går ut om to dager. Mange tanker svever rundt om i hodet. Hvordan har dere det om 100 år. Har de enorme oljerikdommene skapt et fremtidssamfunn som er til nytte for dere? Har vi forvaltet naturen på en slik måte at dere kan være stolte av oss? Er Norge en selvstendig nasjon når dere vokser opp? Er det blitt en bedre verden å bo i? Det er det bare dere som vet noe om. Ta vare på dere selv! Ta vare på de svakeste i samfunnet. Da vil det sikkert gå godt også mens dere lever. Forvalt naturen på en god måte slik at også deres etterkommere kan være stolte av dere.
Dette er en hilsen fra en ordfører som håper og tror at fremtiden. Det vil si tiden dere lever i, vil bli god. Lykke til – og – takk for at jeg fikk skrive til dere.
Kjell Harald Sæther
ordfører
13. november 2004
| 
|
|
|
