|
|
Vi må lære å tenke på nytt!
|
|
|
Ill: Forside på boken "Visjoner for Norge - fra uro til mening
Samtaler mellom Guttorm Fløistad, Øystein Dahle og Henrik B. Tschudi (red.)", Flux forlag
|
Norge har stor frihet. Men hva bruker vi den til? Mange av oss savner en dypere mening med tilværelsen. I vår satte tre middelaldrende menn seg ned for å snakke om dette. Øystein Dahle, miljøforkjemper og styreleder i Worldwatch Institute, Guttorm Fløistad, professor i idéhistorie, og Henrik B. Tschudi, redaktør i Flux Forlag. I oktober ble boken Visjoner for Norge lansert. Her er noen smakebiter:
Gjengitt med tillatelse fra Flux
1 - Norge i verden
ØYSTEIN DAHLE: Mer enn noe må Norge kunne være et sted å begynne. Vi har for lengst mer enn nok av alt vi trenger, vi har rike ressurser, vi har ingen fiender å demme opp for, vi har en fantastisk natur å boltre oss i. Vi må kunne være de første til å ta fatt på å stoppe en forverring, selv om det kanskje vil ta 20 år før vi kan se noen forbedring. Vi må begynne med å få i gang en bevisstgjøring, vi må gjøre noe med ressursforbruket, og vi må kunne gjøre dette til en positiv oppgave. Det kan bli fantastisk spennende. Her er det om å gjøre å motivere hjernekapasitet og skaperevne…
GUTTORM FLØISTAD: Hva forstår vi ved et godt samfunn? Utgangspunktet må være våre egentlige behov. Du har dine vitale fysiologiske behov. Du har et basalt behov for nærhet og tilhørighet. Du har behovet for opplevelse og meningsfylt aktivitet, det kulturelle. Alle er kunstnere, hver på sin måte, hvis de får lov til å vise det. Men da trenger vi sterke lokale miljøer med gode personlige relasjoner… Vi kan føye til det grunnleggende ønsket om å møte noen, om å være i relasjoner. Der ligger også langsomheten per definisjon. Hastverk gjør at du verken ser eller møter noen. Å ta tiden tilbake blir å få møtet tilbake. Så kan vi arbeide med kvaliteten i våre relasjoner…
FLUX: Vi lever i en verden som er i utakt med seg selv. Og vi spør: Hva med Norge i denne verden? La oss skissere tre tenkemåter: 1) Her gjelder det å trygge meg og mitt, her gjelder det å sikre Norge, vi kan aldri ha nok å gå på. 2) Her i Norge har vi det vi trenger og vel så det, nå må vi dele litt mer med andre. 3) Norge har alle muligheter til å bli en modell for andre land, en inspirasjon for andre til å bygge et godt samfunn, et trivselssamfunn, et samfunn hvor kvalitet går foran kvantitet… Uansett hvordan vi tenker, bidrar vi til å skape vår egen fremtid. Og det er ingen av oss som ønsker å leve i en selvmotstridende verden.
2 - Økonomi og næringsliv
FLØISTAD: Kapitalismens opprinnelige idé var at den skal være forankret i en kultiveringsprosess. Filosofene Adam Smith, John Locke og John Stuart Mill sier uttrykkelig at økonomiske handlinger skal være styrt av Den gyldne regel - av prinsippet om gjensidighet, det vil si at du handler overfor andre som du ønsker at de skal handle overfor deg… Jeg sier til skolene at nå må dere ta med dere elevene ut i supermarkeder og varehus og lære dem om Sokrates. Han gikk forbi bodene på markedet i det gamle Athen, og hver gang sa han: Du verden, hvor meget det er jeg ikke trenger!...
DAHLE: Når vi tenker om disse tingene, må vi prøve å skille mellom markedsøkonomi og kapitalisme, for det er ikke det samme. Jeg tror ikke det finnes noen bedre måte å fordele ressurser på enn gjennom en markedsøkonomi. Den gir i utgangspunktet en fordeling som skulle gi oss det vi trenger av materielle goder og et blomstrende mangfold i tillegg. Men kapitalisme kan jeg ikke skjønne har noen viktigere karakteristikk enn at den er egnet til å konsentrere penger der det er penger på forhånd… Reklame for å stimulere til ikke-kjøp er upløyd mark og veldig spennende for kreative mennesker. Spørsmålet er bare hvem som skal betale for arbeidet med å sette en slik idé ut i livet…
FLUX: Kapital som hemningsløst klumper seg sammen til mer kapital kommer før eller senere i konflikt med både friheten og mangfoldet i markedet… Et viktig skritt videre må være å utvide kriteriene for hva vi forstår med lønnsomhet, og derved for suksess. Vi må utvikle en økonomi som er dynamisk, men hvor priser reflekterer alle reelle kostnader, også de som slår ut i miljø og helse... Vi kan spørre i hvilken grad nasjonen Norge har respekt for seg selv, eller foretrekker å dilte etter andre. Om nasjonen eller staten har tilstrekkelig selvrespekt til å handle rasjonelt og klokt, i vid forstand og på lang sikt.
3 - Læring
FLØISTAD: Jeg har lyst til å begynne med samtalen, og utvide den til det jeg vil kalle kultursamtaler. Da ønsker jeg at skole og barnehager skal begynne hver dag med fire ting: En sang, et eventyr, et dikt og minst ett kvarter samtale med elevene om hvordan de har det sammen og hvordan de opplever hverandre… Vi trenger en samtalekultur, først og fremst i skoleverket, men også i arbeidslivet generelt: en samtale om hva vi vil, om læreprosessen, om hva liv og samfunn egentlig dreier seg om… Elever skal konfronteres med spørsmål som: Hva vil du med livet ditt? Hva har du mest lyst til å bidra med? Hva slags utvikling ser du for deg? Slik at de blir vant til nye tenkemåter, nye måter å spørre på.
DAHLE: Spørsmål og undring må erstatte svar og fakta. Fortsatt er vi mer og mer opptatt, nesten besatt, av såkalte faktiske kunnskaper som skal være nyttige innenfor systemet. Begrunnelsen er gjerne at vi her i Norge må kunne hevde oss i den internasjonale konkurransen. Men en omfattende undersøkelse for noen år siden viser at to av tre nordmenn ikke tror at vårt økonomiske system er egnet til å løse problemene foran oss.
FLUX: Det dreier seg om frihet til å gi uttrykk for det som virkelig rører seg inni deg. Det måtte være mulig å la det kvantitative underordnes det kvalitative og blir satt til tjeneste for det vi kaller livskvalitet… Vi kan begynne å spekulere i retning av konsekvenstenkning og helhetstenkning som en type fagområde - ikke bare som et forberedende studium og så ferdig med det, men som en løpende, integrert del av utdannelsen.
4 - Teknologi og vitenskap
ØYSTEIN DAHLE: Nå har jeg spurt studentledere både i Tromsø, Trondheim og Oslo om de er klare til å påta seg rollen som bærere av forandring. Regn ikke med oss! sier de. Hvorfor ikke? Nei, vi er ufarliggjort, vi er pumpet opp med pensumpress og studielån og hvorvidt vi får jobb og alle disse tingene som setter oss på linje med alle andre. Det må være en større gruppe som er bærer av forandringsideen, det kan ikke være noen få som romsterer med dette. Den gruppen tror jeg må være kvinner. Men du kan si at det er en dårlig organisert gruppe.
FLØISTAD: Vi har forsømt stedet ved å glemme at det primære ikke er teknologiutvikling men å skape lokal kulturell identitet. Den største trusselen mot det å høre til synes å være en markedsøkonomi parret med en ensidig vitenskapelig og teknologisk utvikling. Det fundamentale i oss overkjøres… Vår personlig og kulturelle historie som kommer dårlig ut av teknologi og vitenskap fordi språket og samtalene ensrettes, og så merker man ikke at feltet mellom oss fattiggjøres.
FLUX: På den ene siden bygger vi maskiner og er fascinert av å få dem til å ligne mennesket eller overgå mennesket. På den annen side bygger vi nye mennesker - ved å fjerne uregelmessigheter og implantere all slags mekanikk. Vi lager maskiner mer lik mennesker og vi lager mennesker mer lik maskiner. Og dette går stadig fortere. Det kan virke som en trang til utrenskning og perfeksjonisme… Store deler av naturvitenskapen blir løpegutter for en villkjørt økonomi. En annen tenkemåte kunne gi oss en naturvitenskap hvor vi får inn naturen som læremester - organisk, økologisk, økonomisk og teknologisk - gjennom nærmere 5 milliarder år. Da kunne vitenskapen utvikles til å bli et redskap for fred og harmoni, fremfor kamp og konkurranse.
5 - Bybruk. Landbruk. Naturliv
FLØISTAD: Det får heller gå litt langsommere. Det kan alltids være noen å prate med mens du venter på toget. Slow Cities er et glimrende tiltak, et nettverk for det gode liv i byene. De kaller seg Cittaslow i Italia, med 31 byer i nettverket. Her i Norge er Levanger nylig kommet med. Det er interessant, for dette er byer som arbeider aktivt for lokal historie og kultur, identitet og livskvalitet. Og det skal være "synlig utad og dypt følt av innbyggerne selv", som det heter i Levanger. Miljøvennlige transportsystemer prioriteres. Slow cities er inspirert av Slow Food, også med utgangspunkt i Italia, som arbeider med å ta vare på lokale mattradisjoner. Der er det etter hvert 80.000 medlemmer og 750 lokallag i over 30 land.
DAHLE: Vi må våge å la prisene reflektere de økologiske og kulturelle realiteter… Vi har snakket om at naturen på mange måter er en læremester. Vi leter etter fruktbarhet og mangfold og bærekraft, noe naturen for lengst har funnet opp. Du finner et samspill i naturen som vi kunne ha mye å lære av… Jeg tror det var Fridtjof Nansen som fant på ordet friluftsliv. Jeg skulle ønske han hadde valgt naturliv. Det ville bragt forholdet mellom menneske og natur mer i fokus.
FLUX: Ser vi på en by som Oslo, får vi gjerne høre at det er behov for flere boliger, fordi byen vokser. Men hvor stor vil vi at en by skal være? Skal veksten styre oss eller skal vi styre veksten? Skal byen være en evigvarende byggeplass? Skal infrastrukturen måtte skiftes ut hvert tiende år? Burde vi bygge nye byer? Hvilket særpreg vil vi at byen skal ha? Eksemplet kan virke ganske typisk for en manglende vilje til å tenke langsiktig og en slags ubevissthet om hva slags bosetting vi egentlig vil ha.
6 - Helse
FLØISTAD: Mødre burde ha høyeste belønning fra samfunnet, for det livsviktige arbeidet de gjør med å skape best mulige livsbetingelser både for barn og familie…
Vi kan ikke skille mellom naturen og menneskesamfunnet. Vi er vevet inn i de samme prosessene. Å ta vare på menneskesamfunnet er det samme som å ta vare på naturen. Vil vi ha et harmonisk og levende samfunn, må vi også ta ansvar for det psykisk
DAHLE: Ut fra en rangering blant 135 land i FNs utviklingsprogram UNDP kommer Norge ut som verdens beste land å bo i. Spørsmålet er om vi ikke har utviklet vårt materielle velvære på bekostning av både oss selv og miljøet. Det er selvsagt ikke holdbart for fremtiden. Det er omtrent som når det snør på taket, vi sitter og har det bra inne i huset helt til det raser sammen. Med mindre vi går ut og ser hva som foregår og begynner å måke vekk litt.
FLUX: Hva er et sunt menneske? Vi ser at såkalte livsstilssykdommer er i sterk vekst. Så løper vi til og samler ressurser for å takle dette sammen med annen sykdom, ulykker og katastrofer - her er det etter-snar mer enn føre-var… Én prosent av hele helse- og sosial budsjettet ville gi oss mellom to og tre milliarder kroner til nytenkt forebyggende arbeid - med ekstremt god avkastning, skulle vi tro. Men hvem vet hva slags økonomisk kollaps vi ville få hvis vi alle plutselig ble virkelig sunne?
7 - Miljø og økologi
DAHLE: Uten unntak er miljøproblemer symptomer på at noe annet er galt. Miljøproblemer er også stort sett uten unntak utilsiktede konsekvenser av menneskers velmente forsøk på å skape fremgang. Når vi nå ser hva som skjer og skal tenke oss et levedyktig fremtidssamfunn, må vi se grundig på hva vi har gjort hittil og hvordan vi kan snu det i riktig retning… Hvilke fremtidsbilder kan vi tenke oss? Scenarier er en fruktbar måte å tenke om fremtiden på - ikke med prognoser, men med alternative fremtidsbilder. Hva kan vi så gjøre for å øke sannsynligheten for at vi beveger oss i retning av et bestemt scenario?
FLØISTAD: Vi har uholdbare ideer om økonomisk vekst som vi dessverre også eksporterer videre til den tredje verden. Samtidig kommer det meste av den økonomiske verdiøkningen tilbake til oss. Jeg vil påstå enda en gang at den eneste etisk akseptable form for økonomisk hjelp til u-land er hjelp til utvikling av en selvforsyningsøkonomi. Det vil hindre at økonomien skilles fra det sosiokulturelle feltet. Først ved en bevisst integrering kan økonomien bli et middel til bedre kår og til kulturell støtte. Da vil det også være en bærekraftig økonomi, uten innebygget press i retning av vekst.
FLUX: Et fagfelt som ofte kalles dynamisk kompleksitet og springer ut av fysikken bekrefter en formidabel uoversiktlighet når det er mange faktorer med i bildet. Vi lager oss prognoser, basert på et utvalg data og statistikk. Men disse kan bare gi sterke forenklinger av den totale virkeligheten. Den faktiske utviklingen kan være uoverskuelig. Skulle vi lære noe av dette, måtte det være: Lytt litt dypere! Se deg for! Trå varlig! … Både kroppen og planeten rommer en rekke kretsløp som forteller at ting ikke skal hope seg opp, men bygges opp, sirkulere og brytes ned for på en måte å komme tilbake til seg selv og kunne begynne en ny syklus.
8 - Kultur
FLØISTAD: Vi må huske at vi har to former for vekst: indre vekst og ytre vekst. Markedsøkonomien gir oss et bilde av ytre vekst. Indre vekst kan sammenholdes med en indre rikdom, som godt kan følges av en frivillig ytre fattigdom… Det er mange positive ting i Norge som gir motvekt til en ensidig teknologisk utvikling. Det ene er musikklinjene i skolene, et fabelaktig tiltak. Det andre er Kulturskolene som ble startet på Vestlandet og som nå har grepet om seg med Kulturskolesekken. Her ligger det store muligheter... Det måtte være en glimrende idé, også for politikere, med en kulturkafé på hvert eneste tettsted. Der kan du ha forelesere og eventyrfortellere og lokale musikere og andre ting som bygger opp under en opplevelseskultur.
DAHLE: Vi må lytte frem denne viljen til å tenke annerledes. En ung jente fra Sveits, medlem av Greenpeace, sa på en energikonferanse - det var så godt sagt at jeg skulle ønske jeg hadde funnet på det selv - if you want people to build boats, you have to create a longing for the islands. Det er så elegant genialt. Vi er opptatt av virkemidler, men hvis du klarer å skape en lengsel etter øyene, vil folk alltids finne ut hvordan de skal komme dit.
FLUX: Kanskje det var en idé å løfte kunsten ut av galleriene? Ryddige, pene gallerier skurrer ofte sterkt med virkeligheten utenfor - du kan trygt si at resultatet blir en fragmentert virkelighet. Her er det mange utfordringer og mange muligheter til å integrere. I Norge er kanskje også naturgrunnlaget viktigere som fundament for kulturutfoldelsen enn i mange andre land.
9 - Media og kommunikasjon
FLØISTAD: Det vi kaller egen opplevelse er en forutsetning for å ha noe å fortelle. Nå er det mye å oppleve og fortelle om fra et nærmiljø, fra hjemstedet og naturen omkring, fra historien. Men det forutsetter en innlevelse og en langsomhet som mange av oss ikke lenger har… Jeg tror det ligger et savn hos de aller fleste. Men medietrykk og overstimulering gjør at retningen for både savnet og oppfyllelsen blir uklar. Mediene har alle muligheter til å hente frem interesser som potensielt ligger hos lyttere og seere.
DAHLE: Jeg tror det er viktig å få igang en ordentlig diskusjon om hva vi mener med verdiskapning. Og der kunne mediene gå foran… Jeg hører med til en generasjon som ikke føler at det er nyttårsaften før jeg har hørt hva Hans Majestet Kongen sier i talen sin. For to år siden sier Hans Majestet plutselig: Vi må gå tilbake i våre egne spor for å finne den nøkkelen vi mistet. Så tenker jeg: hva er det han sier! han skal jo ikke være politisk, men likevel sier han at vi har gått forbi et veikryss hvor vi har tatt feil vei, eller kanskje det er dører vi ikke har åpnet - vi har mistet en nøkkel til den fremtiden vi egentlig var på jakt etter. Dagen etter ventet jeg spent på analyser av dette i avisene, men det var ikke nevnt noe sted.
FLUX: Hvilken oppgave mener vi at mediene skal ha - generelt og spesielt og ideelt? Er det å selge, seg selv eller noe annet? Er det å informere? Oppdra? Underholde? Avsløre? Tildekke? Mediere? Skal mediene ha et ansvar - ansvar for hva? Pressens legendariske frihet - frihet til hva?... Kampen om oppmerksomheten er nådeløs, med nærmest alle midler tillatt. Men dette er også en kamp om virkeligheten. Media skaper virkelighetsforståelse, enten de er seg det bevisst eller ikke. Vi kan jo spørre om ikke mediene burde ha en form for folkeopplysningsoppgave?... Det store problemet er at når vi ikke dyrker evnen til å arbeide med sammenhenger, blir vi mindre rustet til å delta i en demokratisk prosess.
10 - Demokrati og styring
DAHLE: Vi prøver å gripe fatt i problemenes egentlige natur. Og vi prøver å inspirere andre til å gjøre det samme. Ingen av oss sitter med ferdige svar eller endelige løsninger. Vi er bare nødt til å komme i gang… så vi ikke sitter igjen med graffitien som sier at The future is cancelled due to lack of interest… Når deltagerinteressen i politikken er svekket, tror jeg dette blant annet henger sammen med at vi er lært opp til å lete etter svar og ikke etter spørsmål.
FLØISTAD: Jeg har, delvis sammen med Arne Næss, sloss for ideen om at kommunene skulle ansette en filosof for å ta vare på helheten, en filosof som kunne bidra til at lokalsamfunnet fungerer som en organisk helhet. Men aksepten for dette er foreløpig tynn - selv om det i dag er flere positive signaler… Hvor begynner vi å bygge opp deltagerinteressen? Demokrati, med deltagelse i hverandres liv, begynner i det øyeblikk du kommer til verden. Så må du arbeide parallelt på alle nivåer, på universitet, i skoler og barnehager.
FLUX: Historien har gitt oss en serie med autoriteter og makthavere - fra tidlige herskere gjennom militærmakt, kirke, embedsmenn, politikere til kapitaleiere. Litt mer uklart har vi vitenskap og medier som autoriteter. Nå er det spørsmål om å delegere mer opplyst makt til oss selv, noe som hele tiden har vært demokratiets grunntanke. Det rare er at det er ingen som direkte hindrer oss, andre enn nettopp oss selv… Langsiktig tenkning er avgjørende. Og retningen er alltid viktigere enn farten. Skal vi få ting til å skje fort går det også fort galt. Der vi er usikre på sammenhengen får vi heller utsette beslutningene inntil vi får en bedre sammenheng på plass. Dette burde helhetstenkeren kunne bidra med.
Flux 37
| 
|
|
|
