07-06-05 - Å skrive brev

Talens bruk har mennesket alltid hatt. Noen har sagt at det er taleevnen som gjør oss til mennesker. For om lag fem tusen år siden kom skriften i tillegg. Det var den første store medierevolusjonen. Tanker og ord kunne uttrykkes ved hjelp av tegninger og tegn, som tekster. Skriften gjorde det mulig å formidle et budskap lenger enn røsten rekker, helt til en fjern fremtid.

Legge verden for dine føtter eller kanskje legge igjen et spor etter deg selv.

07-06-05 redaksjonen

Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne? Kjenner du det slik du også. Du leser invitasjonen til å sette spor etter deg ved å skrive et Hundreårsbrev, og så fikler det seg til og blir vanskelig, for hvordan skal du begynne? Skal du skrive om hvem du er, hvor lang du er, hvilken skostørrelse du bruker? Skal du droppe statistikken og heller fortelle om hverdagen din?

Lurer du på hvem tippoldebarnet ditt egentlig er? Ville du ha likt å kjenne ham eller henne? Tenk om det er en skikkelig ufordragelig fyr? Tenk om hun kun tenker på hvordan hun ser ut og ikke på hva hun vil med livet sitt? Tenk om hobbyene er shopping, shopping, shopping fremdeles 100 år etter dagen i dag. Hvordan vil jordkloden se ut hvis det fortsatt er slik? Grøss og gru, det her blir for overveldende. Tror ikke jeg orker å skrive det brevet ennå jeg. Må bare tenke litt mer på det…

Det er jo veldig rart da, å skulle skrive et brev langt inn i fremtiden. Å vite at det ikke kommer til å være noen som vaker rundt postkassen i spent forventning dagen etter at brevet er sendt, men at det er 100 år til noen vil lese brevet.

Når man kommer hjem ligger som oftest posten allerede på kjøkkenbordet. Barna har allerede hentet den inn. Som oftest er det bare regninger. Men noen ganger er det et brev. Noen ganger kan verden faktisk bli litt forandret, bare av noen ord skrevet ned på papir.

Noen brev har satt sine tunge merker i historien. Hvis du tenker over det, så har brevet vært selve essensen i den skrevne kommunikasjonen før det nittende århundre og har holdt seg vitalt siden. Brev var en av få måter mennesker i ulike land eller områder kunne debattere demokrati og opprør og uavhengighet - for eksempel før 1905. Tenk på hva brev har betydd for soldater, sjøfolk og emigranter langt hjemmefra?

Brev har blitt skrevet gjennom hele historien. Snille brev og slemme brev, rasende brev og milde brev, og romantiske brev - som blir tatt vare på med silkebånd rundt. Noe av denne brevvekslingen har vært med på å gi historikere og biografer et utvidet innblikk i kjente personers liv og levnet. De har blitt levende mennesker for oss gjennom at vi har fått lov til å lese hva de skrev i sine tyngste eller mest forelskede stunder. Nei, vi ber deg ikke skrive kjærlighetsbrev.

Eller, jo, hvorfor ikke. Ikke som Hundreårsbrev, men hvorfor ikke fortelle din elskede at du elsker. For det blir jo aldri tid og rom for akkurat det i hverdagen. Kanskje du er flink til å vise det, kanskje du blir fornærmet når vi hevder at du ikke gjør slike ting, men vi mener egentlig bare å si at ordene er viktig for oss.

Tidløse kjærlighetsbrev har gått inn i historien, eller blitt udødelig litteratur, som "Victoria" av Hamsun der et brev forandrer Johannes' liv.

"Kjære Johannes! Det er merkelig å tenke på at jeg ikke har fått noen annen ting gjort enn å komme på jorden og elske Dem og nu si farvel til livet."

Chief Seattle, høvding over Suquamish stammen i det som i dag er staten Washington, holdt i 1852 noe som fremdeles betraktes som en av våre vakreste og mest dypsindige miljøerklæringer. Byen Seattle er oppkalt etter høvdingen, og man mener at hans uttalelser stammer fra hans svar til presidenten, da den hvite mann forsøkte å kjøpe 2 millioner acres av land for $150.000 dollar:

"Your destiny is a mystery to us. What will happen when the buffalo are all slaughtered? The wild horses tamed? What will happen when the secret corners of the forest are heavy with the scent of many men and the ripe hills is blotted by talking wires? Where will the thicket be? Gone! Where will the eagle be? Gone! And what is it to say good-bye to the swift pony and hunt? The end of living and the beginning of survival."

Du kan lese hele brevet her

Så, selv om du ikke i din villeste fantasi hadde tenkt å skrive det brevet, så gjør det likevel.

NOEN HAR GJORT DET. Fra fjern og nær kommer det hver dag inn tykke og tynne konvolutter. Med håp og drømmer. Vi ser særlig at skolene har tent på ideen. Flott! Vi er kjempeglad for den flotte responsen. Og det begynner å dryppe inn brev fra ordførerne, fra Lom, fra Loppa og fra Luster. Flere på L der ute som tar utfordringen? I dag kom det brev fra Sola Alle disse brevene er åpne, og kan leses til inspirasjon her.

GRÅSONER
Dagen skal du ikke tro på.
Natten er en liten død.
Det er i halvlyset vi har livet vårt.

Da flyr tankene høyt som svalene.
Da lyser farvene. Da er fuglene gladest.
Kveldene er store når du er ung.

Daggryet er de gamles glede.
Paradisstjernen Jorden lar dagen begynne
østenfor øst, ved Fiji.
(...)
Daler og sletteland kommer tilslutt.
Med kveldene er det motsatt.
Da må fjellene vente.

Daggryet og skumringen. Gråsonene må du være
nøye med. Konturene av et ansikt.
Kinnbenene i livet ditt,
ser du klarere da.

Undringens stunder. Timene da ting blir til.
Dagen kommer med en rose i hånden.
Natten med en strime av blod.
Fra diktet "Gråsoner"
av Rolf Jacobsen

12. november 2004