07-06-05 - Ordfører i Leksvik

Det er vanskelig å skrive et brev til en mottaker som ikke blir født på lenge ennå. Enda rarere er det å tenke på at jeg har vært død i mange, mange år når du leser dette brevet… skriver ordføreren i Leksvik.

Borghild Husdal Buhaug, ordfører i Leksvik kommune.

Jeg sitter på kontoret i Leksvik, ute er det styggvær. Sjøen går kvit, det blåser og sludder ned.. Biler kjører forbi - VW passat, Opel omega, Volvo… Hva slags biler har dere i 2105 tro?

Framtidas kommuner
Vel, jeg vil prøve å skrive litt til framtida. Jeg heter Borghild og er ordfører i Leksvik. Leksvik kommune er 431 km2, har 3500 innbyggere, og ligger i Nord-Trøndelag fylke. Leksvik ligger sydvendt ved Trondheimsfjorden, og grenser mot Sør-Trøndelag og Trondheim. Nabokommuner på Fosen er Mosvik og Verran på den ene siden og Rissa på den andre siden. Dette ble litt av en oppramsing, men kommunegrensene er kanskje helt annerledes om 100 år…

I disse dager arbeider vi nemlig med et kommunestrukturprosjekt. Etter initiativ fra KS, skal alle kommuner diskutere framtidens kommunestruktur og konkludere i et kommunestyrevedtak våren 2005. Vi diskuterer kommunesammenslåinger, samkommuner, IKS osv. Sånn som inntektssystemet er i dag, er det ingenting å spare på sammenslåinger. Da er det derimot mye å spare på samarbeid, noe de fleste kommuner i Norge har oppdaget - og er i full gang med. Jeg er tilhenger av oversiktelige kommuner med nærhet til innbyggerne, og jeg spør meg hva det er å tjene på sammenslåinger? Vel, tiden vil vise. Dette vet vel du kjære leser mer om enn meg.

Litt historie
Leksvik var lenge ei isolert bygd på Fosen, båten og sjøen var veien ut av kommunen. Veiforbindelse fikk vi ikke før på 1960-tallet, og det etter en stor dugnadsinnsats fra innbyggerne. Landbruk var hovednæring, og vi var spesielt kjent for geiteholdet. På det meste var det 5000 geiter i bygda, og da leksværingen kom til torget i Trondheim for å selge osten sin ble Leksvik på folkemunne kalt Ostindia. Selv om geitholdet i Leksvik er kraftig redusert de siste årene, er landbruket sin stilling i kommunen sterk. På tross av de utfordringene de har stått overfor de siste årene, har landbruket i kommunen klart å opprettholde sin del av sysselsettingen. Landbruket skal også ha æren for det fine kulturlandskapet vi har.

I fjor (2003) kom Leksvik sin industrihistorie ut. Den har tittelen "Fra geit til industri." Tittelen forteller i et nøtteskall den rivende utviklingen kommunen har vært gjennom de siste 40 - 50 årene. Vi er i dag den største industrikommunen i Trøndelag, målt etter prosentvis sysselsetting. Industrihistorien i Leksvik forteller om mennesker som hadde klare visjoner og en sterk vilje til å gjennomføre det en trodde på. Men det er også en historie om hardt arbeid og mye slit, både oppturer og nedturer.

Norsk industri står overfor betydelige utfordringer. Økende konkurranse fra land med lavere produksjonskostnader gjør det stadig vanskeligere å opprettholde deler av industriproduksjonen. Dette merker selvfølgelig også industrien i Leksvik. Da er det godt å registrere at mange av industribedriftene i Leksvik gjør det godt i denne tøffe konkurransen. Dagens Næringsliv kalte med rette Leksvik "Optimistbygda" i en utgave tidligere i år.

Eget kongedømme.
I 2105 feirer Norge 200-årsjubileet som selvstendig nasjon. I 1905 fikk Norge sin egen stemme i verdenssamfunnet. Omverdenen anerkjente at Norge kunne tale på egne vegne, og at Norge kunne ta del i internasjonalt samarbeid. Vi kunne delta, - og ikke minst, vi kunne ta ansvar.

Kong Haakon ble valgt av folket i 1905. Nå, 99 år senere, lever folkekongedømmet videre med tredje generasjon etter kong Haakon. Arveprinsesse Ingrid Alexandra ble født i år og hun skal bli Norges første kvinnelige monark. Så får framtida vise om vi fortsatt har monarki i 2105.

I Leksvik var vi så heldige å få kongelig besøk i år. HM Kong Harald og HM Dronning Sonja besøkte oss den 15. juni. De kom inn fjorden med Kongeskipet og la til land på Hammerberget. Temaet for besøket var Leksvik - et kraftsenter for industri og innovasjon. Det høyteknologiske industrimiljøet består for tiden av ca 20 industribedrifter med til sammen 600 ansatte og en årlig omsetning på ca kr 700 mill. Industrisysselsettingen utgjør for tiden 38 % i kommunen. De fleste bedriftene finnes innenfor sponfraskillende maskineringsbedrifter, plastindustri, sanitærarmatur og elektronikk.

Etter diverse bedriftsbesøk var det duket for middag. En mer spektakulær middagsopplevelse enn den de fikk i den lange produksjonshallen til plastbedriften Industriverktøy AS må nok kongeparet lete lenge etter. 270 gjester var benket rundt et 90 meter langt bord. På menyen sto sodd og skjenning. Maten ble servert i tallerkener designet og produsert ved maskinene som omkranset gjestene. Det var en flott dag som vi vil leve lenge på her i kommunen.

Utvikling siste 50 år
Det har skjedd en rivende utvikling i samfunnet, bare de siste 50 årene har det skjedd ufattelig mye. Jeg tør nesten ikke tenke på hva som vil skje de neste 50 årene. Hva er så det største som har skjedd fra 1950-tallet og fram til i dag? Fjernsynet står nok høyt på listen. Det fantes fjernsyn allerede tidlig på 50-tallet, men det var ikke før utover 60-tallet at det ble allemannseie. Det første fargefjernsynet så jeg på 1970-tallet en gang; "Huset på prærien" i grelle farger ble vist heime hos ei venninne av meg.

Den utviklingen jeg er mest imponert over, er elektroniske penger (visakort, kredittkort, nettbank og lignende). Før satt bankfunksjonærene på rekke og rad inne i banken for å betjene kundene. For 20 år siden var sjekkheftet et vanlig hjelpemiddel, jeg så det som usannsynlig at vi skulle slutte å bruke det om noen år. Nå er vi knapt inne i banken. Vi betaler med kort, vi tar ut penger i minibank, og vi betaler lån, avdrag og regninger over nettbank. Vi flytter til og med penger fra en konto til en annen hjemme på datamaskina. Alt dette er utvikling det!

I 1902 var det en amerikaner som sa at nå er det funnet opp så mye, at nå går det ikke an å finne opp mer. I 2004 kan vi dra på smilebåndet av det. Samtidig sitter vi med samme følelsen, er det virkelig mulig å finne opp mer nå? Nå er det sikkert du kjære leser, som drar på smilebåndet…

Framtida
Mye kan skje de neste 100 år. Terror og forurensning er to av de største truslene vi står overfor. Det skal lite til for å ødelegge jordkloden. Jeg håper det blir et fredelig hundreår, uten at noen rasler med atomvåpen. Jeg håper at mine tippoldebarn kan puste inn ren luft.
Jeg håper at vi klarer å ta miljømessig vare på jorda, slik at det blir godt å leve for framtidige generasjoner. Jeg håper at alle etniske grupper kan leve fredelig sammen.

Mitt første barnebarn, Aurora, ble født den 10. mai i år. Jeg håper at hun og alle andre får vokse opp i en god og trygg verden. På den måten kan jo også mine tippoldebarn lese dette brevet om 100 år. Til lykke med framtida!

Hilsen

Borghild Husdal Buhaug
ordfører i Leksvik kommune.

Leksvik, 16. november 2004