07-06-05 - Den som aldri lever

Hva betyr det å være et lekende menneske, spurte Karin Julsrud og tittet opp på Sjur Paulsen ved innledningen av seminaret i forbindelse med lanseringen av filmen Loop.

Kristin Westby

"Det handler om å kjenne etter hvem jeg er, hvor jeg vil og hva jeg har lyst til", svarte Sjur, og snakket varmt om de enkle, små tingene som å lære seg å spille gitar slik man har hatt lyst til de siste ti årene, eller å skrive kjærlighetsdikt. Salen kunne altså puste lettet ut, alle må altså ikke ut og klatre Kjerag, basehoppe eller frikjøre i fjelltopper i Lofoten.

Ivrige seminardeltakere strømmet på og sikret seg en godstol i kinosal, klar for både seminar, musikk og film. Førstemann på podiet var ØYSTEIN DAHLE, som selv har foretatt noen viktige valg. Den tidligere Esso-sjefen har blitt miljøforkjemper, og har satt dype spor etter seg både nasjonalt og internasjonalt. "Lappegeneralen" som han kalte seg selv, sorterte sine mange godbiter av lyrikk og sitater som han brukte for å forsterke budskapet sitt. Han gratulerte Sjur Paulsen med filmen, og understreket at hver eneste dag er det en grunn til å gratulere hverandre. Det er bare et spørsmål om å faktisk se hverandre, og være rause.

Øystein Dahle brukte sin tilmålte taletid til å snakke om tid. Han berømmet 07-06-05 for å gjøre ting annerledes og eksperimentere for å belyse et tema som berører oss alle. Han våget seg på påstanden om at vi alle lever på en livsløgn; vi seier vi ønsker forandring, men gjør ikke noe med det. I stedet lar vi oss styre til "å kjøpe ting vi ikke trenger, for penger vi ikke har, for å imponere folk vi ikke kjenner." Han oppfordrer folk til å flytte mer! "For det første så finner du ut av at du har mye mer enn du trodde, og mye av det trenger du ikke! Og, det du trenger og har bruk for finner du ikke - ikke før du har kjøpt ny."

Friluftsliv som kilde til gode øyeblikk, er også noe Øystein Dahle er opptatt av. Han er også styreleder i FRIFO, som blant annet er ansvarlig for Friluftslivets År 2005. " Friluftsliv er uorganisert glede. Er vi de samme ute i friluft som vi er bak en kontorpult," spør han ledende. Han oppfatter seg selv som en som lever i spenningsfeltet mellom god og dårlig tid. Han har valgt å bruke tiden på spesielle måter. Og for ham betyr ikke god tid reservekapasitet. "Det er livet for kort til", som han sier.

Øystein Dahle utfordret enkeltmennesket til å tenke litt lenger enn nesa rekker. "Skylappene vi utstyrer oss med, som gjør at de små ting blir store og de viktige uviktige, må fjernes. Vi må etterspørre hva fremtiden vil av oss, og ikke oppfylle graffitimeldingen jeg så en gang på en reise; "The future is canceled due to lack of interest". Man kan bli pessimist av mindre, men Øystein Dahle er grunnleggende optimistisk på egne og våre vegne. Så, til tross for at han er bekymret for klodens framtid, så mener han vi har tid nok - dersom vi ønsker å gjøre noe.

CECILIE SKOG var et fascinerende møte med en jente som har båret på en drøm i mange år, og som klarte å realisere den. Hun dro ut på en internasjonal ekspedisjon til toppen av Mount Everest, uten å kjenne noen, men med tryggheten om å ha mestret lignende utfordringer før. Men ferden til topps viste også at naturen kan være lumsk og uforutsigbar, og at man ikke alltid kan stole på at kroppen mestrer det man tror den skal mestre. Hun hadde mange pussige opplevelser med at det å bevege seg i høyder mer enn 5500 moh (der cellene i kroppen begynner å dø) belaster mer enn det fysiske. Det mentale går rett og slett ganske treigt i den tynne lufta. Med en god dose selvironi og korte filmsekvenser og bilder, fortalte hun fra en tur som en vanlig turgåer vil betegne som et blodslit. "Vi mennesker er innrettet på en slik måte at vi glemmer det vonde", sa hun. Det hun sitter igjen med er vanvittige naturopplevelser, og hun oppfordrer alle til å følge drømmene sine!

INGEBRIGT STEEN JENSEN måtte tilstå at han er en fysisk feig mann, som ikke tør annet enn å ta lodd når han er med ungene på Tusenfryd. Filmen Loop handler om valg, og Ingebrigt Steen Jensens innlegg handlet om det samme. "Å la være å velge er en illusjon. Uansett så tar vi valg. Om vi velger styrbord eller babord eller bare lar skuta drive rett fram. Bevisste eller ubevisste, det er vanskelig uansett. De aller fleste kjenner seg igjen i; jeg vet hva jeg burde gjøre; jeg vil også; og så gjør jeg det ikke allikevel…

07-06-05 handler om å ta valg. Miljøutfordringene handler om valg som vi egentlig vil, men så gjør vi det ikke. Erfaring over tid viser at det å bryte mønster alene er veldig vanskelig. Så han ga oss noen gode råd med på veien.

For det første; behovet for å være sammen om noe i tette felleskaper er grunnleggende, uansett om man har diktet opp individualismens tidsalder. Indianerstammer, storfamilier, tette nettverk, grenda, fagbevegelsen. "Se på fremveksten av Frikirkebevegelse, se på hysteriet rundt DaVinci-koden, se på fotballen! Folk som hører til sterke kulturer kan du ikke kjøpe" understreket han.

Og hvordan lager vi slike fellesskap? Ingebrigt Steen Jensen er ikke i tvil. "Vi får det ikke til hvis vi ikke har det moro!" Moro på jobben er en uting, sier sjefene og rister på hodet. Nei, da mister kundene tilliten og vi fremstår useriøse. Jobben er for viktig til å bli tatt alvorlig."

Ingebrigt Steen Jensen trakk også fram 07-06-05 i denne sammenheng. "07-06-05 har forsøkt å tilby et slikt bror- og søsterskap. Vi har ikke klart det godt nok ennå. Men vi har vist at jakten på de gode valgene bør handle om glede og moro. Og vi mener at hvis vi prioriterer tid, felleskap og glede vil det få positive miljøkonsekvenser i form av at man f eks ikke forbruker så mye."

En av de viktige ingrediensene for å skape felleskap og for å stimulere til endring, er historiefortelling. Her er Ingebrigt glødende og overbevisende. "Vi er nok rasjonelle mennesker, men vi er også veldig styrt av emosjoner. Og de gode historiene er kjempeviktige. Se bare hva gode filmer gjør med oss! Og dessuten, de gode historiene vandrer."

Skal vi være alvorlige?
Med sin usedvanlige evne til å være tilstede, leken og rampete, og med vilje som ikke setter de sedvanlige grenser for en 93 årig kropp, er Arne Næss et fascinerende møte. Og salen elsker ham. Mens han bokser på regissør Sjur, tar en real håndbak kamp og peker på salen og spør "er det mennesker dette, da?" Og som han sier, han har aldri sett ned på det å være barnslig, ta sjansen og si dumme ting. Vi trenger å le av hverandre - eller med hverandre, som han presiserer. "Jeg har valgt galt fra tid til annen; til og med en og annen hustru" som han sier, men selv om valgene er dumme, er de ikke farlige. I filmen sier han at har vært et dårlig menneske. Her opplever vi en mann som åpner opp for sine innerste tanker, en side av Næss vi aldri tidligere har sett.

Thomas Dybdahl har levert musikk til filmen Loop. Han hadde en minikonsert før filmpremieren til stor begeistring for en fullstappet kinosal

"Det er så mange som blir fanga inn i et mønster. De kjøres inn på et spor og oppdager det ikke før det er for seint", sier Per Evensen i "Loop". I tre-fire sommermåneder bor han i skogen, oppe i branntårnet Linnekleppen i Østfold. Helt alene i stillheten. Han er en av fem personer som forteller om konsekvensene av å hoppe av tidskarusellen for å leve livet mer i balanse med seg selv. Filmen handler om det som gjør livet verdt å leve - for fem personer. Ulike historier som viser at livet ikke trenger å bare gå i et mønster - eller i en loop. Noen velger ganske så dramatiske veier, andre tar mindre steg ut av loopen. Men de viser at vi alle har et valg!

Alle personene i filmen har et spesielt forhold til naturen og liker utfordringer, de er lite selvhøytidelige, bevisste mennesker med et optimistisk og humoristisk syn på sitt eget liv. Filmen har mange flotte naturbilder og musikk som understreker stemningene. Kritikkene i avisene viser at filmen treffer en streng i alle, om den nå handler om ekstrem voksenhet eller absolutt tilstedeværelse.

"Noen taler om å gå ut i naturen, jeg sier heller gå inn i naturen, jeg"
Arne Næss

18.02.2005