|
|
Stillhet med stor S
Nils Faarlund i samtale med Jon B. Nysæther. Intervju fra magasinet Flux
Jon.Nysaether@laerdal.no
Hva er stillhet?
- Stillheten er en måte naturen taler til oss på ved å tie. Dette er en aforisme, en gåtefull måte å si det på. Jeg føler likevel at dette utsagnet rommer essensen av hva stillhet er. I 1992 fikk jeg i oppgave å lage en rapport for Statens Forurensningstilsyn om støy og stillhet i friluftsliv. Da jeg fikk denne forespørselen, tenkte jeg umiddelbart at dette var noe jeg kunne. Stillhet er noe jeg kjenner fra naturen. Likevel var det ikke lett å sette ord på det. Jeg begynte å snakke med folk om stillhet, med sjåføren Bjarne på bussen mellom Hemsedal og Gol, med konduktøren på Bergensbanen... Mange jeg snakket med hadde dype tanker om emnet. For noen var stillhet et savn. Jeg dykket også ned i litteraturen for å lese om opprinnelige måter å leve i naturen på. Jeg har selv en rekke ganger besøkt sherpaer i Nepal som lever i nær kontakt med høyfjellet. Så krydret jeg med sitater fra så ulike forfattere som Hans Børli og Goethe. I SFT er rapporten bare blitt hetende "diktsamlingen", ettersom den ikke inneholder en eneste formel! Stillhet betyr ikke at det er stille, men at det er fravær av støy. I et helt stille rom, for eksempel et lydstudio, er det ikke stillhet, men et trykkende fravær av lyd. Stillheten akkompagneres derimot av naturlige lyder, det kan være susing i trær, rasling i løv eller risling i en bekk. Dette farger stillheten. Stillheten kan også være så dyp at naturlige lyder ikke kan høres.
Naturlig og mekanisk lyd
Finnes stillhet andre steder enn i naturen?
- Et sted en kommer nær stillheten kan være i et kirkebygg hvor murene er av naturstein. Selv om dette er under tak, er det her kvaliteter som nærmer seg stillheten i fri natur. Men for meg er ikke dette fullstendig stillhet. En kan kanskje si som Spinoza: Hvis stillheten i kirkerommet er den lille stillheten, så er naturens Stillhet den store stillheten, Stillheten med stor S. Stillheten som finnes i et menneskeskapt rom kan aldri bli Stillheten med stor S.
Hva er støy?
- Fysikken beskriver lyd som forandringer i tetthet i elastiske medier. For meg utgjør det en stor forskjell hvilket elastisk medium som frambringer lyden. Jeg skjelner mellom mekanisk og naturlig generert lyd og definerer all mekanisk frembrakt lyd som støy. Når det gjelder musikk fra for eksempel et piano eller en fiolin, vil jeg kalle dette for naturlige lyder. Grunnen er at slike instrumenter er bygget håndverksmessig av naturlige materialer. Derimot vil jeg kalle elektronisk musikk for støy. Forskjellen er at elektroniske lyder er frambrakt på en måte som krever en naturvitenskapelig bearbeiding eller metode.
I en undersøkelse gjennomført av Folkehelsa kom det fram at mange oppfatter lyden av en traktor som hjemmehørende i et kulturlandskap, og derfor forbinder denne lyden med noe positivt. Er det slik at støy er kulturelt betinget?
- Her vil jeg gjerne være sterk og klar og slå fast at en traktor lager støy.
Hvordan kan vi skille mellom stillhet og støy?
- Måleapparaturer kan ikke avgjøre om en lyd er naturlig eller mekanisk, eller om det er stillhet eller ikke. Dette fordi stillhet er en kvalitet, og en kvalitet kan ikke måles. Den kan kun sanses. Her henter jeg støtte fra brødrene Dreyfus, som i 1972 skrev boken "What computers cannot do", og 20 år seinere oppfølgeren "What computers (still) cannot do". De hevder at komplekse systemer ikke kan beskrives fullstendig gjennom regeltenkning og objektivisering. Noen ting kan en kun finne fram til gjennom erfaring. Jeg irriterer meg derfor fælt over at ingeniørene snakker om "kvalitetssikring", som i realiteten er et forsøk på å kvantifisere kvalitet. Et annet lignende uttrykk er å "måle livskvalitet". Dette er en direkte selvmotsigelse, et misbruk av språket. Det er viktig at begreper som brukes til en viss grad er selvforklarende, slik at det er mulig å drøfte erfaringer på et felles grunnlag. Hvis en ikke respekterer presisjonen i språket, går all dialog i stå.
Varhetens potensiale
- Jeg skiller altså mellom regeltenkning og mønstertenkning. Førstnevnte handler om å følge regler for å komme fram til et resultat som ofte er kvantitativt, sistnevnte handler om å gjenkjenne eller skjelne mellom komplekse mønstre eller kvaliteter. Denne evnen til å skjelne har mange nyanser eller fasetter. Det handler om varhet, om Askeladdens evne til å finne svar på spørsmål uten fasit.
Hva ligger i begrepet varhet?
- Varhet reflekterer en medfødt vurderingsevne, en evne til å skjelne. Når du går i skogen kan du øyeblikkelig skjelne mellom gran og furu. Hvis du er ekstra var kan du også skjelne mellom ulike typer av hvert slag, fx om nålene er lange eller korte. Det vil være nesten umulig å gjøre en tilsvarende analyse ut fra det målbare, eller ut fra regelbundne metoder. Iblant vil det være vanskelig å høre forskjell på suset fra en stor vei og stryket i en elv. Men her er det en kvalitetsforskjell. Om ikke øret vårt eller bevisstheten vår kan avgjøre det, kan kroppen fornemme det.
Kan en si det slik: Å bli var er å bringe bevisstheten opp på et nivå hvor den kan oppfange de samme signalene som kroppen?
- Ja, varhet er nettopp å gjøre bevisst det som ellers ville vært underbevisst. Jeg pleier å si det slik: Bevisstheten er overbevist, mens underbevisstheten er underbevist. Vi er lært opp til å tro at det bare er det som bevisstheten kan oppfange som er virkelig. Men, som blant andre Tor Nørretranders skriver i boken "Mærk Verden", kan hjernen vår ta til seg langt større mengder informasjon enn det den blir seg bevisst. Derfor har varhet et enormt potensiale. Varhet er et poetisk, forstående uttrykk for evnen til å behandle informasjon fra omgivelsene. Stillheten er en situasjon hvor varheten øves. Hvis en ikke møter stillhet, får ikke varheten vekstmuligheter. På turene mine i høyfjellet er jeg daglig i livsfare. I slike situasjoner er varheten og den kvalitative tilnærmingen den eneste farbare vei. Fare er ikke farlig for den som farer varlig. Livsfare betyr at naturen taler til oss med utropstegn!
Begrepenes betydning
Noen steder, fx i Mellom-Europa, forsøker en å kvantifisere snøskredfare, omtrent som en værvarsling.
- Jeg er faktisk kjent for min motstand mot å kvantifisere skredfare. Nå ser det ut som om store deler av det internasjonale miljøet er i ferd med å ta dette inn over seg. En regelbunden analyse av skredfare vil i gjennomsnitt ta feil i 20 % av tilfellene. Hvis jeg skulle ha stolt på slikt, ville jeg ikke overlevd lenge! I kontrast til dette har vi den skjelnende tenkemåten, som er varheten i sin dypeste form.
En stor del av oss bor i by. Hvilken rolle spiller varheten her?
- I den norske kulturen er varheten blitt tilsidesatt. I vår moderne verden lider de fleste av rastløshet eller kjedsomhet nettopp fordi en ikke har utviklet evnen til varhet. Varhet er også viktig i en by, ikke minst varheten overfor andre mennesker. Jeg tror derfor varheten overfor naturen har stor overføringsverdi. Gjennom kursene våre vil vi gjerne invitere folk inn i en læreprosess hvor de kan bli fortrolige med naturen, og også med andre mennesker.
Mange religioner, som fx Buddhismen, søker etter en indre stillhet. Hvilken sammenheng er det mellom denne religiøse stillheten og det du kaller Stillhet?
- Det er et nært slektskap mellom varhet og religiøs tro. Jeg mener at varheten er en forutsetning for religiøs fordypning. Jeg er ofte blitt møtt med beskyldninger om at naturen er min Gud, altså at jeg er panteist eller altfor opptatt av skaperverket. Dette har ikke alltid vært så enkelt i et Norge preget av pietisme. Jeg ønsker ikke å bli definert ut av den norske kristenheten eller folkekirken, og jeg vil derfor avvise at jeg er naturreligiøs. Likevel vil jeg gjerne beholde friheten til å ha dype følelser for naturen, følelser som kan sies å være i slekt med religiøsitet. Friluftsliv kan være en vei hjem til naturen. Religion kan være en annen. Igjen er det viktig å ha respekt for begrepenes betydning.
Stillhetens Dag
Hvordan kan vi finne stillhet i det daglige?
- Mange har en slags vrangforestilling om at en naturopplevelse må være noe enestående. Naturen er klasseløs, og det finnes ikke natur som er finere enn annen natur. Derfor behøver en ikke å dra så langt, bare til dit hvor naturen får være seg selv. Jeg vil også gjerne fortelle litt om Støyfri Dag, som arrangeres av Norsk Forening mot Støy. Til neste år, som forøvrig er Friluftslivets År, vil denne dagen bli kalt for Stillhetens Dag. Da vil jeg være med å arrangere en såkalt lydvandring, hvor planen er å vandre en time i taushet. Dette er noe som virker sterkt på folk: Hørselen skjerpes og en lytter intenst til lydene omkring. Planen er å starte midt i en bråkete by og langsomt bevege seg til et sted med stillhet. En slik vandring er en form for trening av varheten, og forhåpentlig en inspirasjon til å søke inn i naturen.
Du sier "inn i naturen" og ikke "ut i naturen."
Ja, når andre sier "ut i naturen", sier jeg isteden "inn i naturen". Det er der vi hører hjemme. Byråkrater snakker ofte om 'urørt' natur. Dette er et uheldig begrep, fordi det antyder at naturen blir ødelagt av at det er mennesker til stede. I steden burde vi snakke om fri natur, natur hvor mennesker kan ferdes og hvor ingen bryter naturens rytmer. Rytmer er et kjennetegn på fri natur. Hvis vi for eksempel tenner gatelys om natten, spiller ishockey om sommeren eller dyrker aprikoser i drivhus, da bryter vi naturens rytmer. Mitt grunnsyn er at "Naturen er kulturens hjem", og vi burde derfor strebe etter en naturvennlig kultur. Jeg er ikke naturverner, for det ordet har et altfor lavt ambisjonsnivå. Dersom vi har en følelse av at naturen er vårt hjem er det ikke noe offer, men en glede å ta vare på naturen.
Gjengitt med tillatelse.
Flux nr 37
| 
|
|
|
