|
|
Øyeblikk i april
Det gjelder å nyte de rolige øyeblikkene. Nå som det er "stille før stormen". Denne våren er ganske så hektisk, må det være lov å si på vegne av 07-06-05. Neste uke markerer vi Stillhetens dag, før vi etter en liten pust i bakken, krummer nakken og stevner mot årets 7. juni-markering.
07-06-05 redaksjonen
En markering med historisk sus over seg. I 1999 lånte vi datoen, litt som en nedtelling og litt for å sette oss et mål - en milepæl. Litt magisk, men akk så fjernt og langt frem det var til 7. juni 2005. Det er det ikke lenger. 52 dager igjen står det på nettsidene. Uuuææææh!!! Neida! Vi synes det er veldig gøy å nærme oss denne pælen vår. Vi har ting på gang og mange med oss, når vi nå skal markere 7. juni 2005.
Stillhetens dag
 Men først. Hysj-dagen. Dagen da vi skal fokusere på hvor viktig det er å skape rom og ro for å oppleve stillhet. Et blikk på det fikk vi i tirsdagens aftenutgave av Aftenposten. På Oslos vestkant får lyden av isbilens bjeller det til å renne over for enkelte. - Sinne og aggresjon kan bli fremprovosert av lyd, som psykiater Berthold Grünfeld sier til Aftenposten etter historien om isbilsjåføren som fikk mer enn passet sitt påskrevet av en illsint beboer. Psykiateren mener at voldsom aggresjon forårsaket av bjelleklangen fra en isbil kan skje hvor som helst, både i byen og på landet. Noen blir irritert av lyden av isbilen, her i 07-06-05 er vi mer i tråd med Pavlovs hunder, og sikler når vi hører lyden. Hver mann, sin lyd. Forskjellige typer av lyd kan skape aggresjon, hvis man da irriterer seg over den slags, som Grünfeldt sier.
Denne historien sier vel sitt om at lyd, og om den oppfattes som støy eller stillhet, er subjektivt. For noen kan det lyde for høyt, for andre er det bare lutter glede og is til forventningsfulle unger som kommer løpende når de hører bjellene som varsler at isbilen er i farta. Peter Englund har skrevet essayet Stillhetens historie en spennende vandring i lydbilder. For det er aldri helt stille.
Den 20. april markeres Stillhetens dag - i den anledning inviterer vi til en litt utradisjonell og stille stund i Oslo sentrum. Midt i bråket på Egertorget vil det på denne dagen være et akuttmottak for stressede hverdagsmennesker som søker ro og stillhet, med billedspill, hørselstest, turtips, hjelp til å løse støyutfordringer og lydvandring. Mer . Ta en tur innom!
20. april er den internasjonale støyfrie dagen som har blitt markert både nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år. 07-06-05 tid for forandring, Den norske Turistforening og Norsk forening mot støy har, i anledning Friluftslivets År 2005, omdøpt dagen til Stillhetens dag.
Statssekretær Øyvind Håbrekke i Miljøverndepartementet åpner "akutt-mottaket" kl.12.00. Kl.12.15 inviterer Norsk forening mot støy statssekretær Håbrekke, presse og andre på lydvandring.
Og hvis du etter besøket på Egertorget fortsatt har behov for litt stillhet - så kan du være med på kveldsarrangementet "I det stille" på Parkteatret, den samme kvelden. Her er programmet. (PDF)
Bli med du også - finn stillheten på den måten du har lyst til, og som passer for deg. Hva med å slå av en rekke maskiner - PC-en, mobilen, TV-en, og gjøre seg litt utilgjengelig? Kanskje du kan oppsøke en stille skog, eller et stille vann. Eller kanskje du kan ta en rusletur i parken? Den ligger rett der borte …
Rundt om i landet vil det også være lydvandringer. I Oppland kan du stå opp kl 6 og bli med på orrhaneleik. Det er kanskje ikke slik du pleier å starte dagen. Men det høres jammen ganske bra ut! Frokost og kaffe fra bålet får du også. Mmmm.
Ha en stille dag!
Det er vår.
Hva gjør vi, Den Første Nordmanns barn, når våren flommer innover oss som et symfonisk fossefall?
Tar vi på oss kulørte klær og tofargede sko med tynne såler? Griper vi hverandres hender og danser en jublende dans rundt ordfører Bull? Knyter vi kranser av de første hestehov og spiller på fløyte i Tøyenparken?
De vet selv hva vi gjør.
Vi, Den Første Nordmanns barn, tar på oss fettlærstøvler og anorakk med hette, helsetrøye, ryggsekk og skareklister og fire flasker Golden Cock gin, og sitter i fire timer på toget til Tonsåsen, hvor vinteren ennå til vår lettelse ligger og biter seg fast mellom svarte graner.
Så la oss i hvert fall ikke forundre oss over at det gikk som det gikk.
For 10 000 år siden.
På en solvarm, ennå dampende slette, da Den Første Nordmann ble den første nordmann, rullet med øynene og påbegynte
Det Norske Folks Bedrøvelige Liv og Historie.
Odd Børretzen. Teksten er fra "Det norske folks bedrøvelige liv og historie", 1968
Du trenger ikke mye å leve av, du trenger noe å leve for
Det handler om å gripe muligheten og øyeblikket. Helt i tråd med det 07-06-05 har jobbet med og for hele tiden. Å ta tiden tilbake gir tid for forandring - og kan være en samfunnsforandrende kraft.
Hva slags samfunn vil vi ha om 100 år? Når vi tenker på alt som har skjedd i løpet av de forrige hundre, av store og små hendelser, den voldsomme materielle veksten og kommersialiseringen og nye oppfinnelser, som TV, datamaskin, fly, biler - hvilke forandringer vil tippoldebarna våre måtte forholde seg til? Hvis vi sier at tiden flyr, hva vil de si?
Til mitt ufødte tippoldebarn, skriver Ingebrigt Steen Jensen. Og innleder "Dette brevet skrev tippeoldefar til deg i april 2005. Lurer på om du har hørt om meg, jeg? Jeg vet ikke hva min tippeoldefar het engang. Men jeg heter Ingebrigt, og hvis du er en gutt, kan det jo hende at du er oppkalt? I så fall blir jeg glad, for da må jeg ha gjort et eller annet riktig i min tid på jorden - du vet i de gode, gamle dager da vi hadde mobiltelefon, fjernsynsapparat og automobiler, alt det som er helt latterlig foreldet for deg som lever i år 2105." Hele brevet kan du lese her.
07-06-05 utfordrer også landets ordførere til å skrive hundreårsbrev. Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen, har sendt oss sitt. Og som han innleder sitt brev. " Kjære Osloborger anno 2105. Det er rart å sitte ved inngangen til 2005 å skulle skrive til deg som bor i denne flotte byen om 100 år. Mange spørsmål melder seg og jeg blir ganske nysgjerrig på å vite hvordan livet i Oslo fortoner seg for byens innbyggere i fremtiden. Nå er det jo slik at det ikke er meningen at man skal vite noe om fremtiden, og det er nok til det beste. Det man derimot vet noe om er fortiden og i så måte er alle Osloborgere heldige. Vi har en flott og spennende historie, som binder oss sammen på tvers av generasjonene." Les videre her.
Mange kjente personer har skrevet Hundreårsbrev . Mange for oss ukjente har skrevet også. Fra fjern og nær kommer det inn Hundreårsbrev. Her er det brev med sirlig skjønnskrift, og andre med lekne fargeblyantskrevne ord. Hele skoleklasser sender bugnende konvolutter. Vi tar i mot med varme hjerter, og Nasjonalbiblioteket gleder seg til å ta vare på dette tidsdokumentet. Brevene overleveres til Nasjonalbiblioteket den 7. juni 2005. Innen den tid må du ha rukket å skrive ditt brev! Send det til:
Hundreårsbrevet, 07-06-05 tid for forandring, Postboks 2730 Solli, 0204 OSLO.
Prosjektleder for Strikketoget, Mari Andsem Harang, sammen med strikkeinstruktører. Før avgang var det muntert innkjøp av garn på perrongen
Skapstrikkere - foren eder
I dag tidlig, 15. april rullet verdens første strikketog ut fra Oslo S, med destinasjon Røros. I vår travle tidsalder fødes nye konsepter, nye forsøk på å bygge tiden, ikkebare shoppe den. Å strikke er å bygge tiden, maske for maske. Skape noe med egne hender. For hva er det som haster? Dypest sett?
"... å strikke kan aldri bli annet enn uskjønt. De sammenklemte armene, strikkepinnene, som går opp og ned. Det har noe kinesisk ved seg".
Helmer i Ibsens Et dukkehjem gir uttrykk for at kvinner heller burde brodere
Strikkebølgen ruller over landet. Norske damer tar tiden tilbake, kjøper garn og strikkepinner og gir seg langsomheten i vold. Norges Husflidslag har for lengst oppfattet at strikkesuget øker i omfang. Damer i alle aldre står i kø for å komme inn på strikkekafeene som er i ferd med å etablere seg som faste tilbud mange steder i landet.
Det er første gang Norges Husflidslag og Røros Reiseliv arrangerer strikketog. Det blir full strikkepakke i tre dager med strikkeopplæring, foredrag, konkurranser og moro om bord på toget. Røros Reiseliv sørger for en rekke spennende kultur- og aktivitetstilbud i Røros.
- Vi er overveldet over responsen, sier prosjektansvarlig Mari Andsem Harang i Norges Husflidlag. Langt flere enn de 100 som har fått plass på toget ønsket å være med til Røros.
Strikketoget er altså nå i gang. Vi setter direkte over til vår reporter Lajla Lorentzen som er med på denne historiske begivenheten.
I hjørnet som er lengst mot syd
har noen plantet, halvt i spøk
en liten kvast med tusenfryd
og fire rare løk.
Nå følger hundre øyne med
og synes de kan se dem gro
skjønt solen kommer bare ned
en time, mellem ett og to.
Vi vokter dem fra dag til dag
-en have under byens røk,
et bed med bleke tusenfryd
og fire rare løk.
Og alle tenker vi som så:
-Hvor er naturen rik og stor,
at dette gløtt av himmelens blå
kan vokse av en neve jord.
Jeg tror det varte uken ut
før vi med sorg på nytt forsto
at her i denne gården vår
kan bare drømmer gro.
Rolf Jacobsen
Øyeblikket - et brev fra 07-06-05
Riddervoldsgate 2
Postboks 2730 Solli
0204 Oslo
Telefon: 24 11 12 14/15
Redaksjon: Elisabet Molander og Kristin Westby
Foto: Elisabet Molander og Kristin Westby. Det skal innhentes tillatelse for videre bruk.
15. april 2005
| 
|
|
|
