|
|
Vi blir tatt av fritidsklemma
Vi bruker stadig mer penger på å få den perfekte fritid.
Likevel blir vi ikke lykkeligere - vi blir bare mer stressa.
Forskerne kaller det fritidsklemma.
I går lanserte sosiologiprofessor Ivar Frønes boka
«Annerledeslandet, om framtid og utviklingstrekk i Norge». Utgivelsen feiret han med middag med fiffen, under NHOs årskonferanse.
I boka analyserer han oljenasjonen og annerledeslandet Norge: Nest rikest i Europa, mer og mer kjøpeglade men mindre og mindre lykkelige.
Det gode liv
- Vi setter lista for lykke langt høyere i dag enn bare for ti år siden. Vi skal leve «det gode liv», og spør oss selv om vi nettopp gjør det. Ingen industriarbeider på 70-tallet lurte på det. Et godt ekteskap i 1960, kunne trolig vært en skilsmisse i dag, bare fordi vi forventer mer av livet nå, sier Ivar Frønes.
Han drar fram Ibsens Nora. - Plutselig var ikke ekteskapet godt nok, hun skiftet perspektiv og ønsket mer. Nora var nok lykkeligere før hun smalt igjen døra og gikk. Alt handler om å ønske mer, og det er ikke alltid positivt, sier Frønes.
Han mener det økte forbruket etter hvert er blitt en naturlig del av vår livsstil - fordi den norske rikdommen er blitt en selvfølge.
Alt vi må gjøre
Ivar Frønes mener at med all velstanden har vi også fått forferdelig mye velferd. Fritida vår er hellig - men den blir også stadig dyrere.
- Vi jobber mindre, men får stadig mindre tid. Vi har altfor mange ting vi må forbruke, sier Frønes.
Han viser til et eksempel fra han var liten gutt.
- Vi gikk på ski når det var snø. Var det ikke snø, lot vi
skia stå. I dag pakker vi familien sammen i bilen og kjører fire timer for å gå på ski, det er ikke rart vi får dårlig tid. Fritida vår blir fylt opp av alt vi må gjøre, sier
professoren.
Mer luksus
Han understreker at rikdommen vår gjør oss ikke mer lykkelig, den gjør bare at vi blir klemt av alle mulighetene vi står ovenfor. Dermed havner vi i en fritidsklemme.
Vi kjøper dyrere hus, større hytter, flere bad, finere biler,
raskere båter og ny sofa annethvert år.
Dyrere hytter: Den norske hytta har i alle år vært et symbol på annerledeslandet Norge. Men den lille koia i skogen, uten vann og strøm, er en utdøende rase. I fjor ble det solgt fritidseiendommer i Norge for 6,5 milliarder kroner.
Gjennomsnittsprisen på norske hytter var 804 000 kroner - mot 431 000 kroner i 1999.
Fire av ti nordmenn har tilgang til fritidsbolig.
Finere kjøkken: Og vi stiller oss langt fra likegyldig til
hvordan vi har det innenfor hjemmets fire vegger. I 2003 brukte Ola og Kari Nordmann over 30 milliarder kroner på å pusse opp hjemme. 18 prosent brukte mer enn 20 000 kroner på oppussing i 2003. Og kjøkkenet står høyt på prioriteringslista: I snitt brukte de som pusset opp kjøkkenet i fjor 85 000 kroner - noe som plasserer oss helt i verdenstoppen.
Flere biler: Samtidig økte det totale bilsalget i fjor med 25 prosent i forhold til 2003. Totalt kjøpte vi rundt 115 000 nye biler.
Kjøper lykke
Forbrukersosiolog Trond Blindheim mener forbruket vårt har fått en pseudo-religiøs dimensjon, som erstatter mye av det symbolske i religionen.
- Vi lever på verdens aller beste vestkant, og dette
materialiserer seg i forbruket vårt. Vi bruker det vi tjener.
Et høyt forbruk er et symbol på vellykkethet, og vellykkethet gir anerkjennelse - som igjen handler om selvrealisering, som gir lyst og behag. Det er det styrende i alt forbruk, sier Blindheim.
Han tror mange bruker mye penger på luksus for å bli anerkjent av andre.
- Synlig materiell luksus gjør oss tryggere, og det å lykkes henger sammen med det å forbruke. Vi måler hverandres lykke på fasadens ytre skanse. Samtidig er det aldri solgt så mange lykkepiller som nå, sier Blindheim. «Vi lever på verdens aller beste vestkant, og dette materialiserer seg i forbruket vårt.»
Dagbladet, 20. april 2005
| 
|
|
|
