|
|
Øyeblikk i mai
Nå lurer du sikkert på. Hva skjer 7. juni i år. Den ordentlig, ordentlige 7. juni som vi har peilet mot siden den spede starten på Vettre i 1999.
07-06-05 redaksjonen
Vi skriver fredag 20. mai og nedtellingen til 7. juni går bare fortere og fortere. Vi grugleder oss fram mot denne begivenheten og håper at dere alle følger med og følger oss.
Det er foreløpig to løp for 7. juni:
I år markeres 100-års dagen for Norges uavhengighet. Denne anledningen vil vi sammen med mer enn 50 andre organisasjoner markere på en litt annerledes måte. Et 50-talls organisasjoner, som samlet teller flere medlemmer enn det er innbyggere i Norge, har sluttet seg til - alt fra Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Idrettsforbundet til Rettferd for taperne.
7. juni klokken 13.15 vil vi innta plassen foran Stortinget i Oslo for å sammen markere hvor organisasjons-Norge står, hvor vi går og hva vi synes er viktig framover - i de neste 100 år. Statsminister Kjell-Magne Bondevik vil være til stede. Fram til dagen er oppdraget fortsatt litt hemmelig. Møt opp!
 7. juni i år overrekker vi også, flere tusen Hundreårsbrev, forfattet av voksne og (ikke minst) unge, av skolebarn og forfattere, av kjendiser og vanlige folk, til Nasjonalbiblioteket. Alle disse har satt seg ned og på vår oppfordring skrevet til en ukjent, ufødt etterkommer - kanskje et tipp- eller tipp-tipp oldebarn - og formidlet sine tanker og håp, sin uro og sine drømmer for fremtiden, med virkeligheten i dag som ramme rundt det hele.
Vi vet at dette skrivearbeidet har født virkelig ny refleksjon og utenkte tanker, at det har medført en bevissthet og en endringsvilje hos veldig, veldig mange. Brevene skal oppbevares i Nasjonalbibliotekets nye bygg i Oslo i 100 år, til 7. juni 2105, og åpnes da - som et unikt vitnesbyrd om vår tid, våre tanker og våre ønsker om fremtidig utvikling.
Hundreårsbrevene får en sentral plassering i biblioteket, og et "monument" over prosjektet er under utforming og skal være ferdig til den offisielle åpningen 15. august i år.
Jeg har en gang erklært at jeg hater måker.
Og det står jeg for.
De skriker og unner ikke sin neste noe som helst. Hvis en måke får tak på et fiskehue eller en tarm eller noe annet svineri, og flyr av gårde med dette i nebbet, da kaster de andre måkene seg over henne og skal ha – skal ha, og resultatet blir at elendigheten detter i sjøen og synker, og ingen av dem får noe glede av griseriet. Kort sagt: Måker eier ikke samfunnsånd eller kjærlighet til sin neste. Det er grunn til å hate den slags vesener. Tenker jeg. Noen ganger.
Men andre ganger tenker jeg: Måker oppfører seg som måker, fordi de er måker. De er født sånn og kan ikke noe for det.
Jeg tenker meg at hvis jeg en vår-dag seilte ut fjorden og oppdaget at det var noe som manglet. En lyd? En del av fjordens og verdens bilde? Og etter en tid hadde oppdaget at det var ingen måker, verken svevende over meg eller flytende på vannet. Da hadde jeg blitt forskrekket og tenkt: Hva har skjedd?
Hva betyr dette? Hvor mye mer er blitt borte, som jeg ikke har oppdaget ennå? Kort sagt: Jeg hater måker.
Men: Måker er, som det meste i naturen, en del av naturen. En del av fjorden og kysten og havet og alt det jeg elsker.
Derfor elsker jeg måker.
Hvis du forstår hva jeg mener.
Odd Børretzen
 OG SÅ ER JO 7. JUNI TIME-OUT-DAGEN, DA! Og det oppfordrer vi hver og en av dere til å ta på alvor. I de siste fem årene har vi hver 7. juni oppfordret til time-out mellom kl 12 og 13. Vi har brukt nasjonale annonsekampanjer og radioreklame og andre medier for å innarbeide i bevisstheten din at det er viktig å ta en time ute, for å roe ned, kule'n, reflektere, dyppe tærne i vannet og bare være til. Fordi vi fremdeles er overbevist om at det ikke er nødvendig å tvinge verken mennesker, bedrifter eller organisasjoner til å endre adferd for å ta vare på hverandre og den kloden vi lever på - det holder lenge at vi tar konsekvensen av drømmene våre.
I år håper vi at du husker å gjøre dette uten nasjonale annonsekampanjer og radioreklame. For du er en ekte 07'-er og har selvsagt dette ritualet innarbeidet både på 7. juni og på andre dager. Fordi det gir deg mer energi og oversikt over livet og hverdagen din.
Tar du tiden tilbake?
"Husker du de øyeblikkene i livet som har vært aller best? Da du rullet nedover blomsterenga sammen med ungene. Spiste lapskaus en sen nattetime med gode venner. Satt helt alene og lyttet til Jussi Björling. Et skispor mellom snødekte graner, et stup fra solvarme svaberg. Hvorfor har vi så få sånne? Og så mange maratonløp mellom møter, meningsløsheter, henting, bringing og overfylt handleposer.
Hysj!
Fysj!
Fort deg!
Snart går bussen, snart begynner skolen, snart går fristen ut.
Tenk om vi tok våre egne drømmer på alvor.
Gjorde det vi egentlig vil. Fylte minuttene våre med solsekunder."
Teksten ovenfor er en av de aller første annonsetekstene som 07-06-05 brukte ved tusenårsskiftet. Et første livstegn fra et prosjekt som inviterte folk til å være med å planlegge en annerledes framtid, helt fram til 7. juni 2005. Et ønske fra 07-06-05 om å få folk til å stoppe opp, tenke seg om og kanskje gjøre noen nye valg.
Så da satt vi der da, vi to i sekretariatet, en onsdag formiddag, sånn en uke før 17.mai og lurte på. Hva forbinder folk egentlig med å ta tiden tilbake?
Det ville vi gjerne vite, og tok med oss blyant og papir og et kamera ut på gata. Hva folk svarte? Les her
07-06-05 FÅR STADIG FLERE HENVENDELSER som er ganske så likelydende. Hva skjer etter 7. juni? Temaet er jo så viktig, så allmenngyldig og absolutt ikke utdebattert. Hvordan kan dere slutte nå? Og vi kan ikke være mer enig.
Siden vi har fått til mye, mislyktes i noe, bidratt til å samle organisasjons-Norge om en felles plattform og brevskriving som peker fremover, har vi ikke det minste lyst å nedlegge 07-06-05 nå.
Og for å gjøre det helt klart: vi slutter ikke 7. juni. Slik vi ser det er 7. juni en dato vi har brukt for å feste blikket og innrette arbeidet vårt mot. Det er riktignok en symbolsk viktig dato, en frigjøringsdato, men først og fremst har datoen gitt oss en retning. Mandatet vårt er for hele året 2005, og en viktig del av tiden etter 7. juni vil være å dele våre erfaringer. Vi har vært og er en aktør i et samfunn som mer og mer lengter etter veier til et godt liv. Og vi henvender oss til hver enkelt i de ulike rollene vi alle har, som privatpersoner, arbeidstakere og samfunnsmennesker.
Så, etter 7. juni heter vi fortsatt 07-06-05, vi jobber fortsatt i Riddervoldsgate, det vil fortsatt dryppe inn noen Øyeblikk i postkassen din og nettstedet skal leve som aldri før. Og sist, men ikke minst - vi skal jobbe for at tanken i 07-06-05 kan leve videre.
Hilsen
07-06-05
MORGENHYMNE
I dag skal det leves, folkens!
Vi er allerede i gang,
startet tidlig i morges,
vann i ansiktet,
kaffe i halsen,
en rask diskusjon
og litt morgenavis.
Vi mangler stadig latteren,
arbeidet,
kjærligheten
og et par måltider til.
Så stå på, folkens!
Nye idéer mottas gjerne.
Hva med uten forklaring
å gi grønnsakhandleren et kyss
eller ta frakken omvendt på.
Det skal merkes at vi lever.
Musikk må det til,
blomster til alle,
hvem vet - en enkel banan kanskje?
Øs hele din sjel og oppfinnsomhet ut,
hold kroppen i gang så den damper,
thi heller dampe enn støve.
Skriv tredve brev og plant et tre,
etterlign et par fuglestemmer,
tillegg din kone en fryktelig last
og tilgi henne på stedet!
Det er alt sammen tegn på liv.
Ennå er dagen spe,
du kan rekke en masse
innen du segner livstrett om.
Bruk store ord i massevis,
overdriv for en gangs skyld:
Thi kjennes for rett:
Du er dømt til å leve!
Du må ikke kassere din skjebne,
tvertimot:
Ta den på deg,
fyll den ut
som din hud.
Bit livet i låret,
finn fremtiden frem,
rutt med planer og visdomsord,
for i dag skal det sørenmeg leves!
Benny Andersen
Øyeblikket - et brev fra 07-06-05
Riddervoldsgate 2
Postboks 2730 Solli
0204 Oslo
Telefon: 24 11 12 14/15
Redaksjon: Elisabet Molander og Kristin Westby
Foto: Kristin Westby. Foto av 07-06-05 sekretariatet: Anne Elin Tollerud. Det skal innhentes tillatelse for videre bruk.
20. mai 2005
| 
|
|
|
