|
|
Øyeblikk i september
Du trodde kanskje du var ferdig med oss. Men, neida, her er vi! Gir oss ikke. Blir ikke borte ennå. Øyeblikket fortsetter å komme ut året, og vi håper at du fortsetter å sette pris på dette pustehullet.
07-06-05 redaksjonen
Prosjektet med Hundreårsbrevene er nå vel i havn. 10.000 brev kom inn! Sommeren har gått med til å produsere en monter som skal stå sentralt plassert i det nye Nasjonalbiblioteket. Dette er en stor stål- og glasskonstruksjon som skal ivareta flere funksjoner. På den ene siden oppbevarer den Hundreårsbrevene som kom inn mellom 7. juni 2004 og 7. juni 2005. I tillegg åpner den for at alle som besøker Nasjonalbiblioteket, fysisk eller på nett, kan skrive brev til fremtiden. Dette kommer til å bli en gullgruve om 100 år. Vår nære hverdag kan synes triviell i dag, men ta en titt på et brev skrevet i 1905, så forstår du sikkert hva vi mener. Herr Peder Søæø i Seljestokken skriver til sin bror Iver i Vadsø.
"Jeg blever rent forferdet når jeg leser vad ellers fornuftige folk har kunne få seg til å mene og skrive. Der er jo dem der rent sagt hadde ønsket en krig. Friheden havde vert mer ærefull da om den var vundet med blodig klinge. Vad om den derved havde veret tapt? Det skulde ha taget sig smugt ut om det Storting der gav den Østerigske grevinde fredsprisen havde gået til krig. Nei, her var meget angst og uhygge i di dager. Min kone leverer melk og smør til telegrafbestyreen i Florø. Kunne fortelle fra hans kone at telegrafbestyreren havde sovet i det værelse vor telegrafudstyret sto for å være klar og give hurtig besked om mobelisering." Hele brevet kan du lese her.
Prosjektleder Elisabet Molander i 07-06-05, arkitekt Gro Eileraas fra Longva arkitekter, og prosjektmedarbeider Kristin Westby, klargjør monteren. Stappfull med Hundreårsbrev. Sluttresultatet ble 10.000 brev! Foto: Petter Bjørbu.
Du sitter vel ikke der og drikker kaffe!
Den som legger hendene bak nakken, eller drikker kaffe, oppfattes lett som en som bare sitter og slapper av. Men, du får ikke ideer når du jobber hele tiden, de kommer når du ligger i badekaret, mens du venter på å sovne eller drikker godt drikke sammen med gode venner.
Hovedgrunnen til at ettertenksomheten forsvinner, er at de beste metodene er så lavteknologiske at den som utøver kunsten blir mistenkt for å gjøre ingenting. Eller bare drikker kaffe. Egentlig vil vi vel ikke at tenkningen som kunstart skal forsvinne fra kulturarven vår, så her gjelder det at alle hjelper til etter beste evne. For eksempel på søndager. En effektiv metode er å legge hendene på ryggen og promenere, med ledig gange, helst uten mål, med blikket streifende på måfå. Dette var tidligere en høyt respektert syssel i det akademiske liv. Charles Darwin promenerte hver morgen og lot tankene fly om evolusjonsteorien. Einstein og Bohr gjorde det samme når de møttes. Promenerte, altså.
Nej, jeg længes ikke efter
[at] "promenere" i Paris, når jeg
kan være i Rom! Hvad er Paris mod Rom for den, som tænker og
fører et inre liv, - eller for den, som søger stilhed og storhed?
(Bjørnstjerne Bjørnson i brev til Edvard og Louise Stjernström, 1874).
Eller trekk en god stol bort til vinduet. Et vindu der det ikke skjer så alt for mye. Pass på å tvinne tomler, så de ikke finner på å begynne å taste på mobilknapper eller skrive "ting som må gjøres" lister, eller noe annet kreativitetshemmende. Om noen sier at du sløser bort tiden, så er det bare å henvise til de store tenkerne. Det burde gi de noe annet å tenke på.
Å, edel er kunsten å drive! Jeg nyder hver stund jeg forspiller. De skjønneste stunder i livet, er de da man intet bestiller.
André Bjerke
Har du også en far som spør hver gang dere møtes: Går det bra? Tjener du nok penger? Har du nok å gjøre? Det er alltid like vanskelig å svare. Hva er nok å gjøre? Når er det nok penger? Når er nok, nok?
Hvis man ikke "trengte" så mye, hadde lyst på så mye, så behøvde man egentlig mindre penger. Da kunne man jobbet mindre, så fikk man kanskje mer tid til å gjøre det man virkelig har lyst til.
- Jeg skriver denne Gang om Penge og meget andet; og jeg tror nok, at der bliver Stof til Forargelse for dem, der har den behov; det gaar langsommere end ellers; men det er dog en stor Fornøielse, og jeg arbeider nu med mere Lyst end i Førstningen. Det er forresten galt, at vi nu igjen skal flytte; det er saa stor en Forstyrrelse; og saa mærker jeg ogsaa, at efterhvert som Børnene voxer til, optager de en forfærdelig Masse af ens Tid og ens gode Humør; jeg skulde nok have godt af en Tur til Paris; men det blir nok længe til. Hvorledes
er det med Dem? - kommer De aldrig hjem? - jeg forstaar slet ikke, hvorledes det gaar an at leve ude med Kone og Børn; jeg kom til at tilbringe min Dag med at være Tolk i Kjøkkenet og Barnepige i Tuillerihaven; og desuden er jeg saa dyr - det vil sige: jeg kan ikke fordrage Økonomi.
(Alexander Kielland i brev til Jonas Lie, mai 1884)
 Bli venn med tiden
Det er mange som har skrevet om menneskenes forhold til tid. Og til penger. Sigmund Hågvar, professor i biologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, er en av dem. I boka "Bli venn med tiden" gir han gode råd om hvordan man kan bruke tida vår. - Boka handler om at vi ikke skal la tidstyvene overta. Ved å planlegge og prioritere kan alle tildele seg selv tid. Boka forteller også hvordan du kan unngå å bli utbrent på jobb og hvordan du kan rydde tid til å virkeliggjøre drømmer i fritida. Tida kan være en venn som åpner muligheter til å gjøre ting du virkelig har lyst til. Det gir mer fritid og større frihet. Han mener vi må bevege oss fra tidsfattigdom til livsrikdom. Den veien vi er inne på nå, mener han er en alvorlig blindvei.
Les intervjuet med Sigmund Hågvar.
Som biolog er Sigmund Hågvar opptatt av naturen og verdien av naturopplevelser. Spørsmålet er hva som er grunnlaget for vår livskvalitet. En klok mann sa en gang: "Jo flere tidsbesparende dubbeditter vi har, jo dårligere tid får vi.". Flere bøker i høst tar for seg slike problemstillinger. Danske Gitte Jørgensen m. flere gir ut boken "Simple Living" på norsk. Ifølge Jørgensen er det ikke tidsklemma som er problemet vårt, men verdiklemma. Med "simple living" får du sorteringshjelp for å komme inn til kjernen av det som er viktigst for deg.
Pompel : Har Pilt med seg alle reparasjonssakene sine?
Pilt : Ja, Pilt har med seg alle reparasjonssakene sine.
Skal Pilt ta dem opp kanskje?
Pompel : Hva? Eh... Neida... Kom nå!
Pilt : Jammen... du sa jo at vi skulle gå den veien der.
Pompel : Øøhh..ja, nettopp! Akkurat. Det var jo det jeg sa jo.
Hvor går veien nå?
Nå er det vår tur til å hengi oss til å rapportere, reflektere, registrere, revidere, reformere og repetere våre erfaringer fra 07.06.00 til 07.06.05. Høsten bringer ikke stillhet og stillstand, men er tiden for en litt mer introvert fase for 07-06-05.
Til alle dere som har fulgt oss trofast; vi trenger deres synspunkter ut over høsten. Vi håper at dere har lyst og tid til å bidra her. Kanskje vi sender nettopp deg en e-post for å spørre hva du har fått igjen for å støtte 07-06-05. Stiller noen konkrete spørsmål. Ber om ris eller ros. Vi håper at du synes det er ok.
Når tvilen kommer en til gode
På Hamar/Lillehammer kan du benytte 11. til 14. september til å tvile. Fire dager for begge hjernehalvdeler. På den annen side er det kanskje greit om du velger den 12. september. I bunn å grunn er det jo det alt handler om. Kunsten å velge. Ellers så får du leverpostei…
En sommer er over, pleier Kirsti Sparbo å synge på Nitimen. Og vi må vel ta det innover oss at det faktisk er sant. Men vi skal ses igjen … i neste øyeblikk i oktober.
Den ene dagen
Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.
Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.
Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.
Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.
Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.
Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.
Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.
All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer.
Som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken.
~Inger Hagerup~
Øyeblikket - et brev fra 07-06-05
Riddervoldsgate 2
Postboks 2730 Solli
0204 Oslo
Telefon: 24 11 12 14/15
Redaksjon: Elisabet Molander og Kristin Westby
Foto: Elisabet Molander og Kristin Westby . Det skal innhentes tillatelse for videre bruk.
2. september 2005
| 
|
|
|
