07-06-05 - Oktober

Vi har sikkert sagt det sju-hundre ganger før. 07-06-05 går mot slutten. Blir det noen fest? Klart det blir fest! Og du er herved invitert! 15. november har vi satt av kvelden til å mimre, humre, og for en gangs skyld kanskje rette noen pekefingre mot det vi ser som de store utfordringene framover.

07-06-05 redaksjonen

2 timer
Med musikk, humor og innlegg skal vi se litt på 07-06-05 og årene som ligger bak oss.

Du er hjertelig velkommen!

NÅR: 15. november, kveldstid, i Oslo, på Norsk design- og arkitektursenter (DOGA), vakkert beliggende ved Akerselva og Jakobs kirke. Kveldsarrangementet er GRATIS for alle som har lyst til å komme, etter først-til-mølla-prinsippet. Sett av kvelden allerede nå, så kommer vi tilbake med en ordentlig invitasjon om litt.

Sant nok. Sant nok. Blir det stort sannere nå, så er det nesten for mye av det gode.
Tor Åge Bringsværd

6 timer
Sjefsøkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets tror sekstimersdagen vil komme, men at den ligger en generasjon fram i tid. Om han har rett får tida vise. Dette blir uansett en spennende sak å følge. Ting går jo utrolig fort for tida. Vips, ikke før hadde Valla sjarmert Hagen, før 6 timersdagen var på alles lepper og ikke bare en særinteresse. Beviser bare at man kommer langt med sjarm.

Dørum er overrasket over de sterke reaksjonene på LO-leder Gerd-Liv Vallas krav om i det minste å gjøre forsøk med sekstimersdag. - De økonomiske tyngdelovene vil dra oss dit. Det er tjenestekonsumet som øker mest, men det forutsetter at folk har tid til å nytte seg av det, sier Dørum. Han ser også andre argumenter for sekstimersdagen. - Kortere arbeidstid kan gi mindre press, lavere sykefravær og bidra til mindre utstøting. Dessuten mener han at kortere arbeidsdager er en mye bedre måte å ta ut mer fritid på enn lengre ferie og lavere pensjonsalder. - Forbruket i Norge er på et meget høyt nivå. Produktiviteten vil øke, og da står vi overfor valget om mer fritid eller mer forbruk. Det ville være helt særegent om folk ensidig velger økt konsum. (Dagens Næringsliv, 22. september 2005).

Den som er i vinden
blåser ofte bort
Tor Åge Bringsværd

Sentralbanksjefen og flere andre økonomer derimot, advarer mot følgene av å redusere arbeidstiden. Det samme gjør Jan Petersen, som ser på sekstimersdagen som en trussel i forhold til Norges plass i en globalisert verden. Ellers i verden for øvrig løper arbeidstidsdiskusjonen hele tiden som en del av debatten om velferdsstatens fremtid. Og det er klart at det er store ulikheter, ulik motivasjon og holdninger. Her hjemme kjemper vi for 35-timers uke, mens andre nasjoner er villige til å jobbe 35-timers dager. Men sekstimersdagen handler mest om individer, og deres valgmuligheter.

"Vi vesst at det va mulig det umulige
Vindmølla gi tapt for Don Quijote
Vi trudd på det utrulige
på Soria Moria slott".
DDEs hymne til det rødgrønne regjeringsalternativet.

Å velge, velger, har valgt

Så kan man spørre seg; Valgfrihet - til hva og for hvem? Hva betyr det å kunne velge? Innenfor hvilke rammer kan vi gjøre våre valg. Hvordan fungerer valgfriheten? En ny rapport fra Gyldendal/Forskningsrådet har sett på tidsklemmeproblematikk, familie, barn og arbeidsliv. Sentrale temaer i den offentlige debatten det siste året som har skapt motsetninger og engasjement blant politikere og folk flest.

Boka tar sikte på å belyse hvordan arbeidsliv og velferdsstatspolitikk legger føringer på foreldrenes tid til omsorg. Spørsmålet om hvordan valgfrihet fungerer, står derfor sentralt.

Hvilke valg er det vi har gitt dagens foreldre? Hvem tjener på valgfriheten? Hvilke omsorgsordninger - fødselspermisjoner, kontantstøtte, barnehager - er det som gir mer tid til barn samtidig som de ivaretar likestilling og kjønnsrettferdighet? Er det valgfrihet foreldre trenger i det moderne arbeidslivet? Eller er det slik at ordningene fremdeles bør ha likhet som et overordnet prinsipp? Hva betyr det at velferdsordninger underlegges markedslogikken og foreldre blir familiepolitikkens kunder som selv skal velge blant omsorgsproduktene?

Først står jeg litt på det venstre benet. Nei. Så står jeg litt på det høyre. Nei. Vet sannelig ikke. Får nok prøve det venstre igjen. "Hei," sier folk som går forbi. "Så glad du ser ut i dag!"
Tor Åge Bringsværd

Forfatterne hevder at valgfrihet blir for de ressurssterke. - Det er mye som tyder på at økt vektlegging av valgfrihet i velferdspolitikken vil bidra til å forsterke de sosiale ulikhetene i samfunnet, skriver Bjørn Hvinden. - Valgfrihet vil gjennomgående være til størst fordel for de gruppene i befolkningen som har mest ressurser, det vil si de av oss som har best helse og funksjonsevne, høyest utdanning og høy inntekt og formue. Dessuten er det grunn til å spørre om ikke de bedrestiltes valg indirekte vil gå utover samfunnets tilbud til dem som er svakere stilt. Mer om boka "Valgfrihetens tid"

Foto: Camilla Dahl

Å kaste, kaster, har kjøpt nytt igjen
Noen har kanskje brukt opplagret overskudd etter sommeren til å rydde i skuffer og skap. På jakt etter å lage mer plass til nye ting, eller kanskje rett og slett for å slippe og bli minnet på at vi har alt for mange ting (les: klær). Bort med det oransje skjørtet som egentlig er altfor lite, bort med den tøffe ,svarte jakken som egentlig passer bedre til nabo-gutten. Simple living-bevegelsen, som sakte men sikkert brer om seg i Europa, anbefaler oss varmt å begynne her. Rydd opp, gi bort eller kast. Bare pass på å ikke fylle opp skapene igjen! Vera Kvaal lever etter mottoet "Én ting inn - én ting ut". Kanskje noe å hviske videre i andres ører. Forskningsleder Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning anbefaler oss å slutte å kjøpe alle disse billige klærne, av typen "to for en", "to for tre" og 99,90. Sats på kvalitet og kjøp det du egentlig vil ha. Les her

Om pustehull, seler og andre tanker man plutselig kan risikere å sitte med
07-06-05 får for tiden inn en del mail fra folk som på forskjellig vis gir tilbakemeldinger til oss på arbeidet vi har gjort. Vi kan ikke dy oss for å dele denne, som er en takk til Øyeblikket, med dere.

"Pustehull...
Det er det selen har i isen. Det er sikkert gøy å leke nede i vannet, suse rundt og lete etter mat og andre sysler som seler måtte ha å drive på med. Men av og til må de også ha luft. Om det så bare er for et kort øyeblikk, for så å dykke ned i dypet igjen. Det er ikke fordi de ikke har luft med seg, for luft har de jo selvsagt i lungene sine. Men av og til trenger de også å puste. Få ny, frisk og ren luft. Det må vel kunne kalles et slags "avbrekk" i selens gjøren og laden, det å svømme opp og trekke luft i hullet?

"Øyeblikket"
Jeg svømmer rundt i mitt liv, jobber og lever. Jeg stresser til tider mye også. Du vet; selvstendig næringsdrivende, møter, barn som skal hentes, reiser og alt det andre som vi har lest om så mange ganger. Men jeg setter meg ned den dyrebare halvtimen og leser Øyeblikket. Kjenner på orden, leser diktene, tar til meg bildene. "Øyeblikket" er mitt pustehull. Det er mitt avbrekk der jeg puster ut og trekker til meg ny, frisk og ren luft. Tar til meg ny energi før jeg setter i gang igjen.

Visjoner...
Jeg har også sett dyreprogrammer på TV, der seler ligger og dovner seg i sola på en liten holme. Stort mer rolig og fredelig er det kanskje nesten ikke mulig å få det? Nå er vel ikke akkurat målet mitt å ha en til de grader så fredelig tilværelse, men et lite snev av det innimellom hadde vært greit. Personlig så har jeg antakelig et langt stykke igjen å gå før jeg når mine visjoner om litt mer tid, litt mer ro, litt mindre stress og alt det andre man lengter etter når det stormer som verst på toppene.

Åndenød...
Hvis 07-06-05 forsvinner ut i horisonten så mister jeg et av mine sårt tiltrengte pustehull i hverdagen, og dem har jeg ikke for mange av. Det finnes sikkert andre der ute, men ingen som rører meg slik som 07-06-05. Dessuten så får jeg jevnlig påminnelser om å i det minste tenke over disse viktige tingene. Det er en kjensgjerning at hvis man gjentar noe mange nok ganger så blir det etter hvert en sannhet, eller det får i alle fall en mye større plass i ens bevissthet. Og for min del trengs det, og jeg trenger mine pustehull i hverdagen også. Hvis de kuttes en etter en, så har jeg plutselig ikke flere igjen.

"...og vi håper du fortsetter å sette pris på dette pustehullet" står det på slutten av ingressen i Øyeblikket for september.

Trenger jeg si mer…?"
Ronny Aas, Cruiser.no

Høsten kommer tidsnok
Slutten av september. Nå er det høst, sa damen på bussholdeplassen og hutret. Piskende regn på tvers var også signal godt nok. September har vært vekselvirkninger mellom isblå himmel med votter, grått regn i gummistøvler og fønvindens siste krampetak i sandaler. Jo, hun har rett. Høsten er her.

God høstferie!

Se! Himmelens isblåe gjennomsiktighet
drar deg opp i den frie luften
løfter deg, kaster deg, holder deg flytende
du seiler av gårde igjen
Anne Grete Preus

Øyeblikket - et brev fra 07-06-05

Riddervoldsgate 2
Postboks 2730 Solli
0204 Oslo
Telefon: 24 11 12 14/15
Redaksjon: Elisabet Molander og Kristin Westby

Foto: Elisabet Molander og Kristin Westby . Det skal innhentes tillatelse for videre bruk.

30. september 2005