07-06-05 - Høstferie

Har du noen gang hørt om Øskjevallsetra? Har du noen gang vært på Øskjevallsetra. Den åpne fine vollen på Krokskogen, opp fra Bruløkka og på oversiden av den gamle Kongeveien. En voll med skjeve, gamle hus som forfaller, og som sikkert snart ligger som en haug med pinneved.

Elisabet Molander

Egentlig et trist syn. Likevel blir jeg så glad hver gang jeg ser igjen Øskjevallsetra. En stille åpen plass som utstråler ro, en vakker og godt gjemt hemmelighet. Det minner meg om et liv i langsomt tempo. Et liv i all enkelhet.

Ordet enkelhet har forfulgt meg de siste dagene, i min høstferie. Ord som frivillig enkelhet, Simple living, simplicity surrer rundt i hodet. Innimellom granskauene, gjengrodde stier og også på Øskjevallsetra dukker begrepene stadig vekk opp.

Og når verden begynner å bli for mye, for kompleks, for urolig, for sitrende og dirrende, begynner man å søke mot forenkling i tilværelsen. En forenkling av hverdagen, av jobben, av kalenderen, av de sosiale forpliktelser, av hjemmet og av sinnet. ("Simple living - nye veier til et enklere liv", s.21)

Når jeg rusler rundt i blåbærlyngen og beundrer små skjeve stuer og nyter utsikten fra favorittutsiktsplassen, er den såkalte komplekse, hurtige og strevsomme hverdagen langt unna. Jeg har nesten (med vekt på nesten) glemt at jeg kaver meg opp hver morgen og smører mekanisk 12 skiver i 4 forskjellige matpakker (hvis jeg da ikke har vakt-skiftet med å gå tur med hunden). Likevel nikker jeg voldsomt gjenkjennende når jeg leser kapittel etter kapittel i Gitte Jørgensen og hennes medforfatteres bok "Simple living - nye veier til et enklere liv". Her forklarer og beskriver de at simple living er en smart og god måte å legge opp livet sitt på. For å få det bedre med deg selv, og for å også på sikt få et bedre samfunn.

Når de skjærer ned på arbeidstimene, får en bedre helse og en bedre balanse i livet, og de får mer tid til og energi til å ta seg av den ytre verdenen. Når du arbeider virkelig hardt, har du ikke ledig bevissthet til å tenke på andre. Derfor åpner simple living i virkeligheten en masse dører for engasjement i omverdenen. (s.24)

Men det er livsstilspolitikk det handler om! Det er ikke snakk om kontigenter, partimøter og dogmatiske regler for hva som er riktig og galt. Simple-living-politiet banker ikke på døren hos deg hvis du spiser kjøtt eller har kabel-TV.Vi ønsker å fortelle folk at riktignok har vi ikke noe fullgodt forslag til en perfekt framtid, men vi har noe du kan tenke over. (s. 26)

Dette er stoff jeg kjenner igjen - jeg som har levd side om side med 07-06-05 i mange år nå. Jeg som har drømt om at alle skal nikke anerkjennende og gi en klapp på skulderen når jeg prediker de gode og slående budskapene fra 07-06-05.

I forrige uke ble Steinar Lem spurt i Aftenposten hva han syntes om Simple living. Hans svar er at Simple livings filosofi er sympatisk, men, at det ligger en egosentrisitet i bevegelsen. Forslaget mangler politisk bevissthet. Jeg tror han tar grundig feil. En av de beste måtene å skape et større engasjement for sine omgivelser, og for verdenen for den saks skyld, er å inspirere folk til å gjøre en grundig opprydding i sitt eget liv, for å dermed finne sin egen plass i samfunnet. Det er ikke egoistisk å begynne med seg selv, det er en helt naturlig vei å gå for å få både et rettferdig og grønt samfunn. Summen av alle menneskers små handlinger er vel i bunn og grunn det som skaper forandringer. Simple living inspirerer til de små og kanskje enkle handlinger, slik som 07-06-05 gjør. De er viktige å ha med.

Livet på Krokskogen er enkelt. Tungvint - men først og fremst enkelt. Dette er frivillig enkelhet av ypperste kvalitet - for meg. Hit beveger jeg meg helt frivillig og med glede. Det trengs ikke tvang for å høre på stillheten, brygge god svensk kaffe, lese bok, lukte på høstluktene og hygge seg med synet av barna som slåss om plassen i hengekøya med Donald Duck og Åge Hareides "Fotball, fornuft og følelser". Eller bare studere stråenes farger, som i all ydmykhet kneiser i tjernet i den dalende høstsolen. Det er bare et tidsspørsmål før stråene er stivnet til små, spede skulpturer når kuldegradene kommer snikende. De gamle hyttene rundt oss bærer preg av et liv i enkelhet, og slit. Nå oppsøker vi slitet, naturen og stillheten helt frivillig. Her må man vente på at oppvaskvannet skal bli varmt før oppvasken kan tas, plukke sopp før man kan lage middagen og hogge ved før det blir varmt i hytta.

Vi vil ha kontrastene - vi vil ha den langsomme rytmen. Vi vil ikke være foruten. I hvert fall ikke jeg.

Livet hjemme i rekkehuset er ikke like enkelt, selv om det egentlig skulle være det. Her er valgene og prioriteringene mye vanskeligere. Det er så mye som kommer innimellom og forstyrrer. For mange innkjøp, for mange fine filmer på TV, telefoner som skal tas og nettsteder som skal sjekkes ut. Jeg tror vel egentlig ikke at farten på skogen gjør det lettere for meg når jeg kommer hjem til rekkehuset. Men, jeg håper det gjør noe med meg. Når jeg står der og skal velge mellom å se på mandagsfilmen (som jeg garantert har sett før!) eller å gå en lenger tur med hunden, så håper jeg bikkja vinner.

Av og til virker det så smått når man trekker fram Simple living som den sanne veien til å få et bedre samfunn. Det får være måte på forenkling! Men så enkelt er det kanskje. Kast et lite blikk på deg selv og ditt liv, stopp opp en liten stund, så er det kanskje et par små ting som står klar til hugg for en aldri så liten forandring. Og hvis noen små lure grep i hverdagen kan bidra til å flytte verden i en litt bedre retning - så bra det er!

For å si det med Simple living:

Simple living er en stillferdig og underspilt utopi som ikke presser en eller annen ideologisk superstruktur ned over hodet på en. Det er romantikk på den fete måten.Det å kunne være med på positive prosesser på et personlig plan passer godt inn i vår individualistiske og postmoderne tidsalder. Derfor tror jeg at simple living har en fremtid - også her. (s. 237)

Enkelhet er mantra for Simple living, slik som tid er varemerket for 07-06-05. Tid og enkelhet er bare to av mange mulige veier inn til å skape en debatt om hva vi vil med livet vårt. Noen liker den ene, mens andre liker den andre. Den tredje liker kanskje ingen av delene. Men sannsynligvis treffer vi mange med dette budskapet, både danskene med sitt Simple living og vi med vårt 07-06-05. For de siste ukene har det strømmet inn gladmeldinger og klare beskjeder til oss om at vi ikke kan stoppe opp nå. Og kanskje kan vi ikke det, kanskje vi skal tenke oss om to ganger, og tenke helt nytt, om igjen. Det begynner å krible nå.

12.10.05