|
|
Det er ikke enkelt
Og det skal det ikke være heller, har jeg hørt. Når ting blir for enkelt, og man ikke får noen motstand, blir det gjerne litt kjedelig. Det er i det hele tatt godt det finnes kritiske stemmer i samfunnet, som roper ut når det går galt av sted. Da blir det temperatur, debatt og ting blir satt i perspektiv.
Elisabet Molander
Ta f.eks dette: hvis noen skulle være så arrogante å hevde at det å leve enkelt kan være en okey måte å leve livet på. Dvs. ha et enkelt forbruk (les: lavere forbruk) ikke å ha et fullt så hyperaktivt liv, holde et litt lavere tempo i arbeidslivet. I det hele tatt, skru ned volumet på mange av livets ulike fronter. Da er det godt noen hever stemmen og roper ut: så enkelt er det ikke, og la oss for guds skyld være i fred med forbruket og livene våre. Hvis f. eks disse noen skulle være fem vakre kvinner, ikledd hvite klær, fotografert mot en vakker blå eller grønn bakgrunn, så ligger de selvsagt tynt an. Det går ikke an å se så perfekt ut, og samtidig komme med et slikt budskap. Bare begrepet Simple living er så trendy at det bare ber om å bli parkert med en gang.
Men Simple living er gammelt som fy. Det stammer fra USA og var en av mange motbevegelser som poppet opp på 60-tallet. Det enkle livet har så vidt nådd Norge nå, etter at noen danske entusiastiske forfattere og skribenter har gitt bevegelsen et språk og en form som har ført til stor begeistring for bevegelsen i Danmark. Hva som skjer med det enkle livet i Norge er vel for tidlig å si, men noen har i hvert fall kikket i boka til Gitte Jørgensen og de andre 4 kvinnene. Hva de har funnet er jeg ikke sikker på - men foreløpig er jeg oppe i hvert fall tre eller fire kronikker som fremhever de vakre kvinnene med de hvite klærne. Luksuskvinner som egentlig ikke skjønner så mye av hvordan virkeligheten egentlig er.
Selvsagt er de luksuskvinner. Jeg er også luksuskvinne, og kanskje du også er luksusmann. Vi er noen luksusdyr alle sammen, som bor i denne delen av verden. Vi har så mye av alt, at vi sakte men sikkert føler det er blitt for mye av det meste.
Nå må jeg selvsagt passe meg for å si VI - for det er også visstnok fryktelig provoserende. Og det er i grunn greit med et slikt korrektiv, for alle er ikke like rike. Ganske mange i det norske samfunnet har ikke nok ressurser for å kunne leve et godt liv, og jeg håper for guds skyld at den nye regjeringen får gjort noe med det. Det er én av de viktigste oppgavene som ligger foran dem. Men, det er vel heller ikke noen særlig tvil om at det fleste av oss har til salt til maten, og litt mer enn det. Noen av oss, og da snakker jeg verken om Rimi-Hagen eller Middelfart, synes de har så mye at de trives dårlig med å fortsette på forbruks- og tidskarusellen. De vil ikke fortsette slik. De synes det er helt greit at noen pirker i det, og til og med inspirerer til å gjøre noe med det.
Andre frykter slowfood og slowcities. Dette er visstnok også både opprørende, provoserende og arrogante forsøk på å inspirere til et langsommere liv. Man frykter at man ikke lenger kan spise is gående på gaten. At alt som har med hurtighet å gjøre, skal bannlyses. Snakk om å ville misforstå.
Hvor får man harmen fra? Hvordan er det mulig å irritere seg så grenseløst over de 5 vakre kvinnene fra Simple living? Hvorfor ikke bare være litt raus og rose noen som gjør et hederlig forsøk på å sette spørsmålstegn ved vårt liv, her i det rike hjørnet av verden. Lenge leve dem som gjør det, enten de er hvitkledde, sortkledde eller har ring i øret. Det er vel anvendt tid - i en verden der det meste av energi og ressurser går ut på å holde oss fastspent på karusellen.
Fem kvinner, som alle er medlemmer av nettverket Cybersisters, har skrevet boken ”simple living.dk”. Fra venstre ses Anne Christine Petersen, Marie Kraul, Gitte Jørgensen (bokens redaktør), Kirsten Stendevad og Ranvita la Cour.
(Foto: Rishi@HappyLiving.dk).
Mer om Simple living: her
03.11.05
| 
|
|
|
