|
|
Vi lurer oss selv til å kjøpe nytt
Det norske behovet for nye hvitevarer, brunevarer og ski virker umettelig. Og vi er flinke til å finne argumenter for å skaffe oss nye ting.
Så samvittighetsfulle er vi at forsker Pål Strandbakken ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), har vanskelig for å angripe det private forbruket på moralsk grunnlag.
- Nordmenn pleier å argumentere overfor seg selv før de handler. Ta en ny bil! Det ligger oftest en fornuftsbasert begrunnelse bak. Vi har et behov for å legitimere kjøpene. Om begrunnelsen er god nok til å imponere andre, som er kritiske til forbruket, skal være usagt, sier han.
I en årrekke har Framtiden i våre hender (FIVH) studert tall fra Statistisk sentralbyrå og funnet ut hvor mange vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og fjernsynsapparater vi kjøper, og hvor mange tonn med møbler, sportsutstyr og andre forbruksvarer vi anskaffer.
Beregningene er basert på importtallene, som ifølge FIVH gir en presis oversikt over det private forbruket.
Bare én klode.
Daglig leder Arild Hermstad konstaterer at 2004 bød på en lang rekke rekorder - med en vekst i forbruket - 4,4 prosent - som ikke har vært større siden 1996.
Siden 1990 har det private forbruket økt med 58 prosent.
I 1990 ble det importert 299 000 fjernsynsapparater mot 566 000 i fjor, 4148 tonn med sportsutstyr mot 17 541 tonn og 192 000 par ski mot 527 000 i fjor.
- Det er fascinerende at vi år for år klarer å slå omsetningsrekordene på varer som radioapparater, kjøleskap, frysebokser etc. Man kunne jo tro at folk nå hadde alt dette.
- Men dette er også bekymringsfullt. Vi måler effekten av menneskets forbruk i det vi kaller økologiske fotavtrykk. I dag har forbruket et omfang som tilsier at vi har tre kloder å slite på. Men vi har bare én, sier Hermstad.
- Folk kvitter seg med kjøleskap fordi de vil ha en annen farge, eller en metallfront. Søppelbergene er stappfulle av fullt brukbare ting. Det er grotesk i en verden der mange ikke har kjøleskap, sier han.
Sa det samme i 1970.
- Hvordan er det å lede en organisasjon som år etter år tar til orde for lavere forbruk, mens det hele tiden går i været?
- Vi sa jo det samme på 1970-tallet, og trodde at folk var forsynt alt da. Men vi kan ikke bare se på antall tonn og kilo. Vi må se på debattene og forståelsen for problemet. Der føler vi at det er en viss modning, sier Hermstad.
Hiver ikke.
Det er to hovedårsaker til at folk kjøper ting. Det kommer til nye husholdninger, og folk erstatter gammelt utstyr.
Pål Strandbakken i SIFO er slett ikke sikker på at folk hiver så mye brukbart utstyr på fyllinga som FIVH vil ha det til.
- Jeg tror folk kjøper ting fordi de oppfatter at de trenger dem. Jeg har tall fra andre kilder som viser at hvitevarer ofte blir brukt så lenge de virker. De havner kanskje på hytta. Gamle TV'er blir koblet til playstation på barnerommet.
- Jeg tror nordmenn har en terskel for å kvitte seg med velfungerende apparatur. Når det er sagt, er debatten om den økte inntjeningen ikke kan flyttes til tjenestelignende ting og kulturkonsum, viktig å ta. Her er FIVH flinke til å sette fokus, sier Strandbakken.
Billig og lett tilgjengelig.
Radio- og TV-innkjøper Anders Hagen i Elkjøp har noen forklaringer på importen av nesten halvannen million radioapparater i fjor:
- Det er blitt ny design på det jeg kaller "kjøkkenradioer". Samtidig er det blitt billigere å lage dem, det koster ikke så mye å bytte ut.
- I tillegg har vi fått DAB, digital radio, flere radiostasjoner som kan ha rekruttert nye lyttergrupper og ikke minst flere salgskanaler. I dag selges radio på stormarkeder, på Rema 1000 og på Rimi, sier Hagen.
Aftenposten, forbruker, 03.11.05
| 
|
|
|
