|
|
Eventyret om tallene som ville ta tiden tilbake
Det var en gang, for lenge, lenge siden. Jeg tror det må ha vært en gang på 1900-tallet. Det var en kald og klar høstdag. En dag for de store og klare tankene. På akkurat denne dagen dro 100 mennesker mot ukjent land, til et hemmelig sted.
Elisabet Molander
De skulle på Hundreårssamtalen. Lite visste de hva som ventet dem, og lite visste de at de på denne dagen skulle være med og skrive historie. Dette var dagen da en stor idé skulle bli født - og alle de 100 store og små menneskene skulle løfte ideen fram. Dette var dagen for hårete mål og nye tallkombinasjoner.
En tett og spretten fyr sto på et bord og ropte: vi trenger å begeistres folkens, vi må forandre verden og kloden, og vi må få litt moro inn i hverdagen vår. De 100 store og små menneskene så med store øyne på mannen som hoppet opp og ned, og tenkte at ja, ja tanken er god, men et sted går da grensen.
Fyren på bordet het Ingebrigt, og gråt helt sikkert ikke da han ble født. Ingen gråt heller da 07-06-05 ble født. Folk lo. Folk ville ta tiden tilbake, avlyse dommedagen og sende 7 og 6 og 5 ut i verden. Tallkombinasjonen skulle bli noe stort og spennende. Det skulle bli den store frigjørings-bevegelsen.
I hovedstaden satt Departementet ved Akershus festning og ventet spent på hva de utsendte 100 menneskene hadde kokt sammen på det hemmelige stedet. Lite ante de at en helt ny bevegelse hadde blitt skapt, og som plutselig datt ned i deres fang. Men ministeren var ingen reddhare, hun. "La oss prøve - send ut det glade budskap og gjør det stort.
Som sagt, så gjort.
Aldri før hadde budskapet vært større og tydeligere. Det var så stort at nesten ingen kunne se det. Da 1900-tallet gikk over til det magiske 20-tallet lyste "Ta tiden tilbake" og "Dommedag er avlyst" over store deler av landet. Og så ble det stille.
Veldig stille.
Men så dukket øyeblikkets tyrann opp, og de ti små tankene om tid satte ting i sving. Og plutselig satt tallene og småpratet med Skavlan en fredagskveld. Tallkombinasjonen rettet opp ryggen og ropte: her er vi.
Timeout var tingen! En time ute - med beina dinglende på en benk. En time ute for å gjøre ingenting. Det var da man skjønte at 7 og 6 og 5 hadde noe på hjertet. Og hadde en god historie å fortelle. I alle kroker i det langstrakte land spratt det ut begeistrede mennesker som ønsket å ha en time ute, i nord og sør og vest og syd-vest. Dett var klar tale som var til å forstå. I Italia snakket man om "Il governe norvegese invita a godersi la vita, per un'ora." og i det store Amerika skrev Boston Globe om de ville tallene som skulle få folk til å stikke av fra jobben. Og på Eidsvolls plass satt ministeren og dinglet med beina, og drømte om jordbær og et land med et godt miljø.
7 og 6 og 5 brettet opp ermene og talte opp alle de nye vennene de hadde fått etter at timen ute var over. Dette var mange nok venner å ha, og å leke med. Det var mange nok mennesker som kunne være med å forandre verden littegranne i riktig retning.
Ja, så gikk det slag i slag da. Vinter, vår sommer og høst. Men først og fremst jul. Til jul stakk man en aldri så liten kjepp i jula. Kjeppen ble kanskje i det minste laget, og ikke stoppet hjulet helt opp heller. Men det var da én og annen som registrerte at noen ropte svakt at julen lukter enda litt bedre hvis vi løper litt mindre, kjøper litt mindre og koser oss litt mer. Det ble lagt merke til.
Og var det noe 7 og 6 og 5 hadde bestemt seg for, så var det at folk skulle legge merke til hva de hadde på hjertet. Det er jo ikke noe vits å gjemme bort en god sak - den må jo ut og erobre verden og folk skal bli begeistret av den! Så tallene løp ut i gatene rundt omkring i landet og ropte ut at vi må ta tiden tilbake. Avisene ryddet plass til tallene og blåste opp store bilder og tekster om frigjøringsbevegelser, avhengighetserklæringer, alternativ energi. Og folk nikket,
"ja, ja spennende, viktig, ikke dumt". Tallene inviterte til samting, utstillinger, hundreårsbrev, paradoksseminar, "Det er bedre å kline enn å shoppa" og slitne helter og stillhetens dag. Og folk, ja, de strømmet kanskje ikke til i store strømmer. Men de nikket, "ja, ja spennende, viktig, ikke dumt".
I takt med de politiske svingningene, ramlet det inn forskjellige ministre. Guro og Siri og Børge og Knut Arild og Helen. De var veldig forskjellige, syntes tallene. Og i de herrens år fra 2001 til 2004 var det tunge tider og så vidt salt til maten. Men lot tallene seg knekke av det da. Åh nei da. Kanskje litt forresten. Tallene var bittelite granne utbrente en stund. Men et Børgefjell kan da ikke knekke en god idé! I hvert fall ikke tre store og sterke tall, som teller ned for å ta tiden tilbake og som skal forandre verden litegranne i riktig retning.
Og ikke kan man fortape seg i bekymringer - for det var det heller ingen grunn til. For det aller, aller, aller viktigste, det var jo at folk var glade i tallene. Folket forsto at 7 og 6 og 5 hadde et utrolig godt poeng. Det går faktisk an å forandre litt på sin egen lille verden og den store verden, hvis man bare våkner opp litt. Eller kanskje rett og slett stopper opp, ser seg rundt og tenker seg om to ganger. Dette er jo ikke så vanskelig å forstå egentlig - men det er så utrolig kjekt at 7 og 6 og 5 viser vei og hjelper til.
Det syntes folk. Og hva folk syntes, det var det viktigste for tallene.
Og øyeblikkene kom og gikk, og plutselig var det slutt. Slutt? Nei, ikke slutt, men tallene hadde kommet i mål etter første runde. De ble heiet godt i mål - og mange venter allerede på neste runde.
Og snipp, snapp, snute så var eventyret om tallene som skulle ta tiden tilbake, ute.
| 
|
|
|
