Hva er 070605? Kontaktinformasjon  
 
Avhengighetserklæringen
Hundreårsbrevet
Stillhetens dag
Tid
Arbeid
Forbruk
Barndom
Turboforeldre
Mobilbarn
Curlingskole
Voksne gaver
Curlingforeldre
Arkiv
7. juni
Julen
Øyeblikket
Skriv under
English, please
Historiene
Tips og lenker

Barnas nettverk rakner

image

Livskvaliteten blant norske barn ligger på topp i Norden. Men nå rakner det sosiale nettverket rundt dem.

Fungerende barneombud Knut Haanes mener den økonomiske veksten fører til et slikt press at vi glemmer hverandre. Dyrkingen av de rike, og av vinnere, medfører fare for forakt for de svake.

Ifølge en nordisk undersøkelse om barns livsvilkår gjort ved Nordiska Hälsovårdhögskolan i Göteborg, er norske barn blant de rikeste i Norden, med best livskvalitet, skriver Dagens Medisin.

Barneombud Haanes tror mangel på samarbeid mellom skole, barnevern, helsevesen og psykiatri gjør at mange barn ramler utenfor. Barna opplever rotløshet og angst.

MISTILPASNING
- I økonomiske oppgangstider øker folk gjerne arbeidsmengden i stedet for å redusere den. Noen tror de kan kompensere med såkalt kvalitetstid, men dette bygger på en misforståelse, sier professor Kjell Haug ved seksjon for sosialmedisin ved Universitetet i Bergen.

Han tror et dårligere sosialt nettverk øker risikoen for søvn- og mageplager, hodepine og eksperimentering med narkotika.

Haug sier barn trenger tilstrekkelig tid sammen med andre, der de kan utvikle og oppleve nære stabile relasjoner. Et nettverk er essensielt for barns helse og deres sosiale utvikling.

Haug sier at barn med dårlig nettverk er utsatt for psykososiale problemer som angst og mistilpasning. De faller lettere ut av skolen, og har større risiko for å begynne å eksperimentere med narkotiske stoffer. Risikoen for rusproblemer skyldes at nettverket i mindre grad følger med barna.

EGOISTISKE FORELDRE
Psykiater Jarl Jørstad tror mangel på kontakt med foreldrene fører til at barna mister sine modeller og forbilder. Barna trenger foreldre som er nærværende og opptatt av dem.

- De voksne skal gi barna kontakt og trygghet. Noe som kanskje er blitt så selvfølgelig i vårt samfunn, at det ikke alltid gjennomføres, sier han.

En del foreldre digger seg selv på bekostning av barna.

- De voksne er for lite hjemme og er mer opptatt av å dekke sine egne behov enn barnas, sier han.

Jørstad påpeker at dette gjelder en liten gruppe foreldre, men at denne gruppen er økende.

- Mangel på foreldre som har tid sammen med dem fører til at barna får mangel vansker med å utvikle egen identitet. Vi har stadig flere tilfeller av unge med psykiske problemer og rusmisbrukere, som tyr til gjengen som en erstatning.

- Vi tåler bare økonomisk gode kår og materiell velvære til en viss grense.

Mange mennesker tåler ikke for mange materielle goder. Det fremmer mer egoisme og kravmentalitet: Mye vil ha mer. Dette kan gå på bekostning av samvær, spesielt med barna.

LÆRERNE ER VIKTIG
Tidligere professor i barnepsykiatri Hilken Sommerschield tror barnas nettverk av voksne personer har endret seg i løpet av de senere årene.

- Vi er ikke lenger samlet som familie, men bor forskjellige steder i landet. Dette fører til at de viktigste personene for barna ikke er tanter eller besteforeldre, men lærere og idrettsledere, sier hun.

Voksenkontakten barna får er gjennom barnehage, skole og idrett. Sommerschield mener dagens foreldremøter er kjedelige. Hun tror frodigere og mer inspirerende metoder må til.

- Når begge foreldre jobber er det viktig å få til et samarbeid mellom skole og hjem så barna får et godt sosialt og voksent nettverk.

Samarbeidet må være morsomt og inspirerende for både lærere, foreldre og barn, sier Sommerschield.




Dagsavisen, 25. januar 2002