|
|
Varsler stresskrise
Stressrelaterte sykdommer vil koste samfunnet milliarder av kroner i årene framover. Behandlingen av en eneste pasient kan ta måneder eller år, påpeker anerkjent stressforsker.
Pasientene som kommer til oss, er her i gjennomsnitt i ett år, forteller Aleksander Perski, leder for Stressmottagningen ved Karolinska Institutet, som er en del av Sjukhuset i Stockholm.
BEHANDLINGSMETODER
Stressmottagningen ble opprettet for om lag to år siden. Hensikten er blant annet å komme fram til effektive behandlingsmetoder for pasienter med stressrelaterte sykdommer. I Norge finnes det ikke noe lignende tilbud.
- Det er lenge blitt forsket på stress, men ikke så mye på behandling av stress. Overgangen fra industrisamfunn til et informasjons- og servicesamfunn, har ført til at det allerede er mange som sliter med stressrelaterte sykdommer. I årene framover kan antallet bli enda høyere, hvis det ikke satses massivt på forebygging, mener Perski, som har forsket på stress i 25 år allerede.
BLIR SYKE OG UFØRE
Han betegner opprettelsen av Stressmottagningen som «et veldig lite steg» og en beskjeden satsing.
- Forskningen vi utfører koster bare fem millioner kroner i året, mens kostnadene i forbindelse med stressrelaterte sykdommer her i Sverige, kan være på flere titall milliarder kroner per år.
Ifølge Perski er stressrelaterte sykdommer svært relevant både i forhold til langtidssykmeldinger og uføretrygding.
- I Sverige har vi nå 120.000 langtidssykmeldte og 400.000 uføretrygdede. Det er vanskelig å anslå hvor mange som er ute av arbeidslivet på grunn av stressrelaterte sykdommer, men selv hvis andelen bare er 25 prosent, vil det tilsi svimlende kostnader.
OFFENTLIG ANSATTE
Stressmottagningen tar imot om lag 100 pasienter hvert år.
- De som kommer hit har alvorlige problemer. Mange av dem er lærere, ansatte hos skattemyndighetene eller andre kommunalt eller offentlig ansatte, forteller Perski.
Han forklarer dette med store reduksjoner i antallet ansatte i offentlig sektor gjennom 90-tallet.
- Det viser seg nå at disse innstramningene ble for omfattende og at man gikk for langt. Arbeidspresset ble for stort for dem som ble igjen, konstaterer Perski.
Også innføring av ny teknologi har forandret arbeidsvilkårene for mange ansatte på en dramatisk måte, tilføyer han. Økt globalisering og stadig tøffere konkurranse bedriftene mellom, har nok også bidratt til at mange i arbeidslivet føler seg mer sårbare og ubeskyttet enn før.
MANGELFULLT HELSEVESEN
Når arbeidstakere i dag får problemer eller bryter helt sammen på grunn av jobbstress, er det sjelden de får den hjelpen de trenger.
- Hele det tradisjonelle helsevesenet er veldig uforberedt på denne problematikken. Helsevesenet er bygd opp for å ta seg av kroppslige skader, ikke psykososiale problemer forårsaket av stress. Disse helseproblemene faller mellom psykiatrien og den tradisjonelle medisinen, mener Perski.
- Det hjelper ikke bare med en doktor eller en psykolog for å få folk tilbake i både kroppslig og sjelelig balanse. Det er nødvendig at pasienten får hjelp fra flere ulike kompetanseområder. Dels handler det om adekvat medisinsk behandling, som det å få vitaminer eller hjelp til å få sove, dels handler det om å få støtte til å lære seg å slappe av. Da kan det være snakk om alt fra gymnastiske øvelser til pusteøvelser.
Dagsavisen, 21. januar 2002
| 
|
|
|
