|
|
Plattform for 07-06-05
07-06-05 er et frigjørings- og forandringsprosjekt som bygger på at menneskenes ønsker, bedriftenes fremgang og klodens miljøbehov ikke er i strid med, men i overensstemmelse med hverandre.
Menneskene og bedriftene behøver derfor ikke trues eller tvinges til å endre adferd for å ta vare på miljøet. Det holder lenge at vi tar konsekvensene av våre egne drømmer.
Skal vi ta disse konsekvensene, må vi gjennomføre en ny "frigjøring" - denne gang ikke fra en nasjon, men fra en situasjon.
Det kan handle om frigjøring fra tidsklemma, fra den aldri-hvilende teknologiske tilgjengeligheten, fra det meningsløse forbruket - og for stadig flere barn; en frigjøring fra press og krav som gjør dem til små stressede voksne før de er kommet i tenårene.
Vi trenger en ny frigjøringsbevegelse, en øvelse i å velge den friheten vi egentlig ønsker oss.
Bærekraftig liv
Verdenssamfunnet har lenge snakket om "bærekraftig utvikling". Vi tror dette vanskelig tilgjengelige begrepet bare kan bli virkelig hvis vi som mennesker lever bærekraftige liv, og når bedriftene og organisasjonene vi jobber i, utvikler bærekraftige kulturer.
Et "bærekraftig liv" er et liv vi som individer har kraft til å bære, et liv vi kan være lykkelige med over tid, som kan opprettholdes og utvikles. Uten å bli moraliserende eller pessimistiske (vi er ingen av delene!) kan det se ut som stadig flere av oss lever på en måte som er i strid med dette. "Det kan ikke fortsette sånn, dette kan ikke vare, om ett år, om to år, om tre år, DA skal vi gjøre forandringer og leve annerledes", er uttrykk som går igjen i brede lag av folket.
Et bærekraftig liv betyr sikkert litt ulike ting for ulike mennesker i ulike livssituasjoner:
Det bærekraftige livet kan handle om barndom - som at unger på 5 år må behandles for stress-symptomer, at kjøpepress, motejag og kroppsfiksering setter inn allerede fra 10-11 årsalderen, at fysisk aktivitet og utelek i økende grad erstattes av mediakonsum. Å leve bærekraftige liv kan bety å frigjøre barndommen igjen - slik at menneskene ikke går direkte fra bleiestadiet til å bli små voksne, men får frihet og tid til å være barn.
Det bærekraftige livet kan handle om tid - som oppleves å være vår største mangelvare, enda vi aldri har hatt kortere arbeidsdager og mer tidsbesparende teknologi enn i dag. Om at vi har mistet kontrollen over vår egen tid, at den stykkes opp, at det alltid er noe som haster, noe lite som må gjøres før vi kan ta fatt på det store, at den langsomme tiden og den sammenhengende tanken taper mot hastighet og akselerasjon. Skillet mellom arbeid og fritid viskes ut for stadig flere, vi blir stadig mer tilgjengelige for informasjon og påvirkning - på mobiltelefonen, wappen, webben. Å leve bærekraftige liv kan handle om å frigjøre oss fra tidsklemma, ta tiden tilbake - ikke å skru den tilbake, men å ta kontrollen over den igjen.
Det bærekraftige livet kan handle om helse - i en tid der stadig flere mennesker lider av og med overvekt, høyt blodtrykk og diabetes, der depresjoner og utbrenthet rammer stadig flere og der en økende del av befolkningen er fysisk inaktive. Det nytter trolig lite å pøse nye titalls milliarder inn i helsevesenet, hvis vi fortsatt skal leve liv som gjør oss syke. Å leve bærekraftige liv kan handle om å frigjøre vår egen helse - både den fysiske og psykiske. Og å ta en større del av ansvaret for den.
Det bærekraftige livet kan handle om forbruk - eller snarere, frihet fra forbruk, i hvert fall fra det forbruket som beviselig ikke gjør oss lykkeligere (det norske folk definerte seg som lykkeligere for 15 år siden enn i dag, enda både kjøpekraft og forbruk har økt kraftig). Å leve bærekraftige liv kan handle om en frigjøring fra bruk-og-kast, om å ta handlefriheten tilbake - i betydningen friheten til å ikke "handle", men til å agere.
Slik handler det bærekraftige livet også om det bærekraftige forbruket - dels i form av kvantitet (altså en forbruksreduksjon i vår del av verden) og dels i form av kvalitet (å bruke det som varer fremfor å forbruke det som går i stykker, samt å bruke det som kan brukes om igjen).
Bærekraftig kultur
Mellom et bærekraftig liv på individnivå og en bærekraftig utvikling på globalt nivå, ligger den bærekraftige kulturen i bedriftene og organisasjonene vi jobber i.
En bærekraftig kultur en kultur som er opprettholdbar og utviklende over tid, fordi menneskene i den får tilført like mye ressurser som de bruker opp, ikke bare tømmes, men fylles, opplever at det er plass for både genier og vanlige mennesker, forståelse for verdien av mangfold, bruk for unge og gamle, menn og kvinner, norsk kultur og andre kulturer, fremgang og tilbakeslag.
Stadig flere norske bedrifter blir oppmerksomme på viktigheten av å bygge bærekraftige kulturer, fordi de er en forutsetning for langsiktig verdiskaping og menneskelig vekst.
En bærekraftig kultur kan ikke bygge på profittmaksimering, kortsiktig gevinsttenkning, misbruk av ressurser eller overgrep mot mennesker og miljø.
Individ og system - bærekraftig utvikling
Mennesker som lever bærekraftige liv og jobber i bærekraftige kulturer, vil bidra til bærekraftig utvikling - av lyst og med begeistring.
Mye miljø- og forandringsarbeid har i den siste tiden tatt som utgangspunkt at enkeltmennesket ikke har frihet og kraft til å skape endring, at endring på individnivå er uvesentlig hvis det ikke skjer noe fundamentalt med de systemene som styrer økonomi og samfunnsutvikling. Vi ønsker ikke å føre noen stor debatt om dette. Vi tror at endring best oppnås hvis det både skapes krefter og tas ansvar på individuelt nivå (vi setter inn våre krefter her!), og jobbes for å forandre systemer og strukturer (der mange andre organisasjoner gjør et betydelig arbeid).
Særlig fordi det kanskje viktigste ideologiske fundament er felles både for det bærekraftige individet og det bærekraftige systemet, nemlig at vi må dele.
Det handler om å dele arbeidstid, oppgaver, krav og belønning, slik at hver enkelt kan bære sin del. Og det handler om at vi både nasjonalt og globalt må dele ressursene; ikke at de som har for mye må få enda mer for at de som har for lite skal få nok, men at vi som har for mye deler med dem som mangler det aller mest nødvendige.
Vi tror at begrepet "å dele" er den enkle, positive og fremtidsrettede måten i si "solidaritet", "utjamning " og "global omfordeling" på. Særlig fordi deling er en utmerket syretest på hva som er virkelig verdifullt: De viktigste verdiene er slik at det blir mer til hver når vi deler (glede, opplevelser, drømmer), mens de mindre viktige er kjennetegnet av at det blir mindre til hver når de deles (BNP, utslippskvoter, petroleumsfondsandeler etc.).
Organisering
Fordi vi fokuserer på individer og kulturer fremfor systemer og strukturer, ønsker vi ikke å være altfor systematiserte og strukturerte. Vi ønsker at nok mennesker kan jobbe med 07-06-05 på heltid til at det blir kraft, kontinuitet og orden, men ikke så mange at det blir et mål i seg selv å få penger til å forbli ansatt. Vi tror ikke på organisasjonskart og bokser, vi tror på ringer i vannet. Vi tror ikke på medlemslister og kontingenter, men på initiativ og fantasi. Vi tror ikke på avtaleverk, men på nettverk. Vi tror ikke på dommedag, men på morgendag.
Se et lite utdrag av 07-06-05 filmen
| 
|
|
|
