|
|
Hele Erklæringen bak 07-06-05
Vi som står bak 07-06-05 ønsker å invitere deg med på en tanke som kan bli stor, annerledes, overraskende og viktig.
Som enkeltmennesker er vi uenige om veldig mye, men enige om dette:
Mange av oss ønsker å gjøre en forandring i måten vi lever våre liv på. Vi ønsker å kave, stresse og mase mindre, og i stedet ta tiden tilbake - tiden til fellesskap, vennskap, opplevelser, kjærlighet og moro.
Kanskje er mange av oss blitt for rike på ting og for fattige på tid. Tiden er moden for å forandre på dette. Derfor ønsker vi å bruke tiden frem til 07-06-05 - som er 7. juni 2005 - til å se om vi kan skape en ny frigjøring. Denne gangen ikke fra en nasjon, men fra en situasjon. Det handler ikke om å gå tilbake til steinalderen, men om å leve et bedre liv. Det handler ikke om at vi må fordi verden ellers går under, men om at vi ønsker det for egen del også.
Det er litt over to år til 07-06-05. La oss bruke de årene på å tenke, diskutere, se etter løsninger og tiltak som gjør forandringen mulig. Ingen har alle svarene.
Men vi har mange interessante spørsmål som vi håper å finne svarene på sammen - i dialog. Hvis du har lyst til å delta, til å tenke sammen med andre, tror vi fantastiske ting kan skje. Det finnes kraft i det som mange har skapt og føler eierskap til sammen.
Vi regner med at mange vil synes at 07-06-05 er noe stort tull. At det er umulig. At det er luftig tankespinn fra vellykkede mennesker som har for lite å gjøre. At Norge vil stoppe opp hvis vi ikke løper videre som nå, eller helst litt fortere. Det er helt i orden. Det kan tenkes at de har rett. Men det kan også tenkes at de ikke har rett. At det faktisk går an å stresse mindre og leve mer. Bruke mindre og likevel ha det bedre. Velge annerledes både som enkeltmennesker, på jobben og i fritiden.
Det finnes ingen fasit på hvordan dette skal gjøres. Hvert enkelt menneske, hver bedrift og organisasjon må finne sine egne løsninger.
Hvis du finner noen, håper vi du vil dele dem med oss. Vi vet nemlig ikke hvordan dette kommer til å ende. Vi vet bare såvidt hvordan det kommer til å begynne.
| 
|
|
|
