|
|
Vel overstått?
Å skape et uforglemmelig liv
Ellen Kjos-Kendall
Kan du huske hvor langsomt tiden gikk da vi var små? Kan du huske hvor lenge det var til jul? Hver romjul sukket jeg over hvor uutholdelig lenge det var til neste gang. Nå sukker jeg over at dagene så fort blir til uker, som igjen blir til måneder, og plutselig er det jul igjen. Før var julen magisk, nå tenker jeg mest på alt styret. Før var livet mektig og fylt av det som skaper minner, nå glemmer jeg alt.
Det handler om perspektiv, og bare voksne har det. Lik ørnen svever vi høyt over landskapet og har oversikt over alt. Vi glir gjennom luften - rolig og iakttagende. Langt oppe, med god oversikt og alltid på utkikk etter det neste. Voksne har avstand og ser de store linjene. Vi kan beskrive landskap, farger og mønstre, men detaljene blir noen ganger utydelige og kanskje også uviktige. Vårt beste ønske for hverandre er at høytidene er "Vel overstått?". Da går tiden fort.
Barn, derimot, er nære - hele tiden. De kryper langs bakken, og verden er overveldende. Detaljene tar aldri slutt, og de overskygger helheten. Barn synes alt er like viktig, og det er så mye å være opptatt av. Livet er flunkende nytt. Et år er uutholdelig lenge. Tiden går langsomt da.
Det å bli voksen betyr at vi gradvis oppnår oversikt og kontroll. Vi lengter jo hele tiden etter dette å bli eldre, og det er så befriende å oppleve livet mer på avstand og kunne se ting i sin rette sammenheng. Det er fantastisk å lære å fly.
Perspektiv og avstand er selvfølgelig viktig, men ikke hele tiden. Vi trenger å lande av og til. For det er detaljer, nærhet og kontakt som gjør at øyeblikkene blir til minner.
Når livet leves med store øyne og når øyeblikkene er minneverdige, da blir livet uforglemmelig.
Hentet fra ”Hva gir deg liv? Øyeblikk som får livet til å synge.” (Noras Ark). Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
| 
|
|
|
