|
|
Liten dame med stort hjerte
Jeg står og venter, igjen. Rutebuss 34A til Tåsen er aldri i rute, og det irriterer meg. Hvordan er det mulig at en buss-rute som går hvert 15. minutt, er 10 minutter forsinket hver eneste dag?
Elisabet Molander
Alltid står vi der, 4-5 personer og speider, fryser og er sure. I dag venter jeg sammen med en gutt som spiller luftgitar med intens innlevelse. Han er i sin egen verden, og kan mange låter. Det hører jeg godt.
Der kommer den, bussen. Irritasjonen blir borte, og jeg kan puste ut etter en fullstappet dag. Nå er det ikke lenge til jeg er hjemme. Bare innom butikken nå. Tre holdeplasser senere kommer en eldre dame om bord. Jeg tilbyr henne plassen ved siden av meg, men hun avslår, hun skal jo snart av. Men da hun skjønner at det blir vanskelig å holde seg på beina i den høye farten, setter hun seg ned.
- Du skjønner, jeg skal til Ullevål sykehus, og må bytte buss. Jeg skulle besøke en dame på sykehjem rett her nede, for de på Ullevål sa hun var der. Men det var jo ikke sant, hun var på Ullevål! Så nå har jeg dratt fram og tilbake, og tatt fire busser, så nå håper jeg at jeg treffer henne når jeg kommer tilbake til Ullevål.
Damen har et vennlig blikk og en mild munn, litt sliten i beina, men med et klart og kvikt hode. Og jeg føler meg plutselig ikke så sliten lenger. - Ja, jeg er 83 år, og det er jo ingen alder. Du skjønner jeg jobber for Frivilllig for eldre, og nå har jeg vært på jobb i hele dag. Og så er det så glatt ute og tungt å gå (det har akkurat vært et stort snøfall), så jeg er jo litt sliten nå. Er det her jeg skal gå av?
Jeg vifter med armene og forklarer så godt jeg kan, og får nesten lyst å følge henne både til neste buss og til Ullevål sykehus. - Ha det bra, sier hun, og går ganske lett og ledig av bussen, klar for neste reise. Samtidig går min luft-gitar-spillende gutt av, enda mer energisk enn tidligere. Og i sin egen verden.
Og jeg sitter igjen på bussen, i min verden. Ikke fullt så sliten lenger, men heller litt skamfull og full av beundring for en dame på 83. En dame på 83 år ferdes rundt i byen en hel dag og bruker av sin tid, til å gi oppmerksomhet til andre eldre damer som trenger omtanke. Dette gjør hun sikkert ofte og sannsynligvis med stor glede. Vi andre iler rundt med våre viktige oppgaver, på jobb, og hjemme.
Alle kan selvsagt ikke vie sitt liv til Frivillig for eldre, men kanskje vi kan våkne opp av vår travelhet, og i hvert fall bruke litt av vår dyrebare tid på andre. Det kan være tanta di, eller kanskje også naboen din. Hun som bor alene i 4C, og ikke får besøk. Vi har vel egentlig tid nok. Min dame på bussen hadde tid, - og lyst og krefter. Jeg håper hun fikk en fin dag.
| 
|
|
|
