|
|
Barndom - arkiv
Svanesang for TV3
Skjønner programutvalget i TV3 hva «The Swan» gjør med en hormonbesatt pubertets-babe med blomstrende kviser og en litt forspist kropp?
Jentene ser lysest på livet
Jentene er langt mer målbevisste enn guttene. Jenter vil ha karriere, de vil bli sjefer, og de vil ha et meningsfylt privatliv.
Dataungdom er like sosiale som andre
Dataungdommen ikke er mindre sosiale enn andre jevnaldrende, viser en undersøkelse. Men én av tre ungdommer har møtt noen i virkeligheten etter først å ha fått kontakt på nett, viser ny undersøkelse. - Resultatene er urovekkende, sier forsker.
Barnehage måtte forby mobiltelefon
I Lilleaker barnehage ble de lei av at foreldrene snakket i mobilen når de leverte eller hentet barn. Også utenfor barnehagen plages mange av uvettig mobilbruk.
Databarna leker fortsatt ute
Oslobarn slutter ikke å leke utendørs selv om de er storforbrukere av digitale medier. Det viser en undersøkelse SINTEF har gjort blant 1112 barn mellom 7 og 12 år i Oslo. Undersøkelsen slår hull på myten om at barn blir passive og fete fordi de bruker stadig mer tid på Internett og dataspill.
Samles om sunne verdier
Dagens ungdommer kan være rollemodeller for de voksne. De er antirus, moralske og nærmest prektige - ifølge en landsomfattende spørreundersøkelse utført ved NTNU.
Kravene til "gode foreldre" strammer tidsklemma
Kravene bare øker til hva det vil si å være "gode foreldre". Nå bruker dagens foreldre faktisk mer tid på barna enn tidligere foreldregenerasjoner.
Guttene bruker mest penger
Norske tenåringsgutter prioriterer aktiviteter og underholdning, mens jentenes penger i større grad går til klær og sminke. Og guttenes forbruk er klart størst: I gjennomsnitt svir de av rundt 550 kroner mer i måneden.
- Tabu å snakke om lange dager
Barnehagestyrere kvier seg ofte for å si fra til foreldre at barna har for lange dager i barnehagen. - Dette er den vanskelige samtalen, sier Arild Olsen i Private Barnehagers Landsforbund
Glasurgenerasjonen
DESSERTGENERASJONEN
har levd med velferdsprivilegier, lav arbeidsledighet, trygge jobber og materielle goder. Deres barn er nå på vei inn i de voksnes rekker. De er blitt kalt glasurgenerasjonen. De preges av å ha fått mye bekreftelse uten å bli stilt krav til. Egne behov gir dem en selvfølgelig rett til å stille krav til andre.
There she blows
Gutta sitter med ørene på stilker. Musestille, tett sammen i to sofaer, Magnus, Adrian, Due, Sebba, Oskar og de andre unge menn i klasse 7B. Oskar og Eirik feirer fellesbursdag. 12 år. Og det er tid for å fortelle Historien.
To tider
Undertegnede er for tiden hjemmeværende. Og han har dermed mye mer å gjøre enn når han er i lønnet arbeid. Kanskje blir det ekstra mye av å ha tvillinger på to år som familiens sentrale attraksjon. Men uansett hvor mange eller hvor gamle: Det er nok å gjøre. De ytterst få (jeg vil tro min mor og noen andre) som måtte ha savnet mitt nærvær i denne spalte, har forklaringen her: Det er ikke mye plass til skriving i den nødvendige ro og mak.
Unge bruker milliarder på seg selv
Hver uke bruker norske barn samlet 150 millioner kroner på seg selv. På ett år bruker de snaut åtte milliarder på å kjøpe snop, kinobilletter, klær og andre varer.
Trening gjør elevene bedre i matte og språk
Økt fysisk aktivitet og motorisk trening i skolen bedrer elevenes faglige prestasjoner i basisfag som matematikk og språk.
Vi leker ikke butikk
Unger som er organisert og sysselsatt 24 timer i døgnet, synes å være et felles mål for politikere og foreldre.
Unge shoppere ikke så lettlurte
Den som går rundt og tror at barn er hjelpeløse ofre for utspekulerte reklamefolk må tro om igjen. Barn forstår reklame bedre og er mindre påvirkelige enn voksne. Det kommer fram i en ny undersøkelse av norske 12-åringer.
Barnas verden
Norsk ungdom mener at de voksne lytter for lite til dem. Som første land i verden har Norge invitert barn og unge til selv å skrive om sine erfaringer, som er samlet i prosjektet "Livet under 18".
Merkevarebarna
|
|
|
Ifølge trendanalytikerne er denne lista en standardpakke for en norsk 15-åring:
Mobil, klær tilpasset miljøet du tilhører, PC, mini-disc, DVD-spiller med filmer, TV, videospiller, CD-plater, stereoanlegg, reiser, sportsutstyr, som ski eller snøbrett, sykkel, kioskvarer, kino, konserter og diskoteker.
|
Undersøkelsen "Merkevarebarna", utarbeidet av Framtiden i våre hender, avdekker at barn er svært merkebevisste, ofte får oppfylt sine ønsker om merkevarer og at dette går ut over husstandens samlede økonomi.
Kommersielt press mot barn og unge
Barne- og familiedepartementet presenterte 10. april en tiltakssplan "Nei til kommersielt press mot barn og unge" basert på bl. a arbeidet som er nedlagt i "Oppvekst med prislapp" (NOU 2001:6)
Foreldre gir etter for barnas merkekrav
Når sekssyvåringer ber om å få en bukse av et bestemt merke, gir halvparten av foreldrene etter. Barn fra fem til 15 er opptatt av merkeklær, viser fersk undersøkelse.
Gi barna tid, kniv og øks
Det er vel kanskje ikke alle foreldre som umiddelbart vil skrive under på en slik anbefaling. Å gi barna mer tid er vel greit, men kniv og øks, det er jo direkte skummelt.
Barn og inaktivitet
Dagens barn utgjør en tikkende helsebombe.
Månetoppen til ettertanke
NRK-serien «Jul på Månetoppen» har et interessant politisk budskap. Istedenfor å kritisere NRK for å bidra til kjøpepress mot barn, burde man rose kanalen for å lage så gode barneprogrammer.
Den nye barnesykdommen
Hvert femte barn har symptomer på stress. Er det vi voksne som ofrer barnas helse for å nå våre egne mål?
Ballen over til far
Unge kvinner vil være hjemme med barna. Unge kvinner tar utdanning. Unge kvinner vil jobbe. Konsekvensen blir at unge kvinner ikke føder barn. De føder i hvert fall ikke nok.
Så effektiv at man aldri får gjort noe
Vi er så opptatt av å være effektive og spare tid at vi til slutt ikke har noen tid tilbake. I det du lar være å spare tid, så får du plutselig mye av den - som tid til å ligge på sofaen og glane i taket.
Stress gir ungdom status
Fire av ti barn og unge mellom ni og 19 år har så mykje å gjere at dei har problem med å rekkje alt. Eldre tenåringsjenter har dårlegast tid.
Krava kjem frå alle kantar.
Spill for galleriet
Fire skuespillere dro på turné for å lure norske elever trill rundt.
Ung på prøve
Barndommen er blitt hardere, leser vi fra avisoverskriftene. Men sosiologiprofessor Ivar Frønes avviser krisemaksimeringen. - Alt tyder på at barn har det svært bra i Norge, sier han.
Upersonlig dialog til 1,5 milliarder
I disse SMS- og eposttider: Kjærester og venner vil vi fortsatt snakke direkte med, viser en undersøkelse fra Norges Markedshøyskole (NMH) blant ungdommer.
Stressmaraton før sommerferien
Rett før skole, barnehage og fritidsaktiviteter tar sommerpause, står festlighetene i kø for barna og foreldrene deres.
Skoleveien til bedre helse
For hver kilometer barn og ungdom går eller sykler til skolen, halveres risikoen for ryggplager.
Skeptiske - men kjøpeglade
Barn skjønner tidligere enn før hva reklamen vil med dem. Men lar seg påvirke likevel.
Ungdom kapres med fester og motevisning
Undergrunnsfester, intense messestands og oppkjøp av kinoforestillinger. Slik slåss motebransjen om å kapre kjøpesterk ungdom.
Barn i hurtig tempo
- Du må nok gå på enda litt fortere. Vi har dårlig tid. Det er Magnus’ første kamp, vet du, og han liker ikke å komme for sent.
Vil vite hvordan barnas hverdag egentlig er
De voksnes tidsklemme har det vært forsket mye i. Hvordan barn opplever travelheten, vet vi derimot lite om. Nå etterlyses en omfattende levekårsundersøkelse for barn.
Barnas nettverk rakner
Livskvaliteten blant norske barn ligger på topp i Norden. Men nå rakner det sosiale nettverket rundt dem.
Barna sjefer på kjøpesenteret
Barn helt ned i femårsalderen har klare oppfatninger om hva de vil at foreldrene skal kjøpe. Foreldrene lystrer, viser en ny undersøkelse.
Slik opplever ungdommen hverdagen
En undersøkelse tar for seg norske ungdommers tanker om hverdagen. Mange opplever den som stressende, iskald og urettferdig.
Kjærlighet fra mamma og pappa viktigst
Kjærlighet fra foreldrene er viktigere enn gaver. Halvparten av barn og unge setter omsorgen høyest. Men verst av alt er mas.
Sprenger barnas forbruk
Et av tre barn mellom 8 og 11 år og åtte av ti unge tenåringer har egen mobiltelefon, viser ferske MMI-tall. Barn og unge tenåringer har hatt rekordvekst i eget forbruk det siste året.
Barn og reklame
Dr.polit. Geir Magnus Nyborg ledet Nyborg-utvalget, som har vurdert tiltak for å redusere det kommersielle presset på barn og unge. Her drøfter han barn og reklame, og presenterer noen av utvalgets konklusjoner.
Den nye barndommen
Det er ikke så lett å være pappa eller mamma alltid, og i hvert fall ikke akkurat nå. Skal man henge med i svingene, må man stå tidlig opp om morran. Og legge seg sent om kvelden.
Oppvekst med prislapp
Er det mulig å redusere det kommersielle presset mot barn og ungdom? Da må de i alle fall settes i stand til å møte hva de blir utsatt for i form av reklame og markedsføring.
Direkte angrep
Det stemmer ikke at ungdom er uengasjerte. De gidder bare ikke å gå veien om partiene. De bruker andre uttrykk og aksjonsformer.
Når ellviser tar påskefri
Var ikke dette ett av livets evig gylne øyeblikk: Da du kastet skolesekken fra deg med et hvin av fryd, fordi du var elleve år og siste skoletime før påske var overstått.
Bråstopp for barndommen
"Ellvis". Før het det fjortis. Nå forvandles barn til ungdom enda tidligere. Dagens 11-åringer vil ha bar mave, piercing og mobiltelefon.
Vellykkede på randen av kollaps
De vil så gjerne være gode i alt - skolen, ekstrajobben, fritidsaktivitetene. Og de scorer høyt. På prestasjonsangst, og søvnløshet. Slik stormer Jenny (16) og vennene inn i voksenlivet.
Min sønn er en mus
Tirsdag er det juleavslutning i 4 B på Jar. «Nøtteknekkeren» står på programmet og min Oskar er tiltenkt rollen som mus.
Umoralsk kjøpepress?
Pokémon-bølgen rir landet med uforminsket styrke, og i kjølvannet av det nesten ufattelig populære fenomenet har flere kritiske foreldre hevet moralistiske pekefingre.
| 
|
|
|
