Jeg gjenkjenner bildet.
Følelsen av byen.
Sitte på trappa og røyke… eller vente på at dørene skal åpne for kveldens konsert. Et pønkeband ingen har hørt om før. Kjenne energien. Pipingen i ørene dagen etter.
Sette igjen sykkelen på dagtid. Skal tilbake om kvelden uansett.
Kline i kroken.
Stedet der tilsynelatende alt skjer.
Jeg møtte til og med mannen min der en gang for lenge siden.

Byråd og byråkrater hater slike steder.
Det roter i bybildet.
For meg er dette derimot byens hjerte.