Åh du vakre lille barnet mitt. Om du visste hvor godt det er å kjenne armene dine rundt halsen min. Hvordan du holder meg fast i halvsøvne for at jeg ikke skal gå før du har sovnet helt inn... selv om vi har lest 3 bøker og du burde sovet for lengst.

Ansiktet ditt når jeg kommer i barnehagen for å hente deg.
Det blyge blikket ditt når du mottar applausen etter å ha spilt ”engel” i klassens julespill,
De sårede øyene dine når jeg banker deg i ”Den forsvunne diamanten” (og jeg lover meg selv å tape med vilje neste gang).
Trassen når vi krangler om middagsmaten.

Jeg elsker deg så høyt at det nesten gjør vondt i bringa.
Hvordan skal jeg noensinne klare å la deg gå?
Det blir det forresten ikke snakk om likevel, fordi vi har en kontrakt. Da du nettopp hadde lært å skrive navnet ditt undertegnet du følgende:

”Jeg skal aldri flytte fra mammaen min”.

Kjære vene - jeg vet da å ordne meg J