Heisann.
Her har du meg.
Det er 8 dager til jul og jeg kjenner taket glipper.
Lenge trodde jeg at jeg skulle klare å få heist opp kroppen nok til å få slengt det ene benet over bryggekanten, men nå er jeg i ferd med å gi opp.
Jeg har ikke begynt på julegavene. Silden oppholder seg fremdeles i butikken. Småkaker er ikke-eksisterende, og på jobben tror de jeg er supermann.

Hva om jeg bare lar meg gli sakte ned i vannet og svømmer ut av høyre bildekant. Til et sted der det står en stor myk seng og ingen har hørt om ribbe eller surkål.

Du vet at jeg ikke gjør det. Kan jo ikke bare forsvinne. Jeg er tross alt mamma.

I siste øyeblikk får jeg vridd kroppen opp på brygga, og mens jeg peser og hviner av utmattelse kimer julen inn med reinsdyr, Sølvgutter og Tante Pose.
Akk ja sann.
Neste år skal jeg begynne i oktober (men det har jeg sagt i 20 år).