Jeg husker den sommeren vi møttes. Du pleide å snike deg innom lesesalsplassen min og legge igjen små beskjeder.
Og så skulket vi.
Dro opp på bakeriet og kjøpte boller. Lå på gressplenen utenfor kjemibygget.
Lot monumentalbygg og forelesninger seile sin egen sjø.

Så kom eksamen. Vi strøk begge to. Den vemmelige følelsen når det står IMM bak eksamensnummeret. Æsj. Men vemmelsen varte bare til vi kom utenfor og vårsolen skinte.

Vi deler fremdeles seng.
Noen ganger er det viktig å prioritere helt andre ting enn det som roper om sin egen viktighet.