Heisann
Det er meg igjen. Husker du?
Hun som ikke turte hoppe fra bryggekanten.
Det er lenge siden det nå.
Nå kan jeg hoppe forlengs, sidelengs og baklengs.
Det hender jo fremdeles at jeg får vann i nesa, men jeg blåser det ut igjen, og da gjør det ikke så mye.
Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg grudde meg så mye før det første hoppet. Bortkastet energi.
Nå føler jeg meg lett i bena. Nesten så jeg kunne fly. Jeg er modig som en løve og spretten som en orangutang.
Klart jeg kan klare det jeg vil. Jeg kan klare alt.
Og hvis du holder meg i hånden kan vi til og med klare det umulige.
Bare vent og se.