Jeg ser deg. Så vakker du er. Så omsorgsfullt du er skapt.
Av en snekker som ikke en gang lot vindusrammen din være rett, men filte den i fasong. Ikke av praktiske grunner, men fordi du skulle bli fin… for at de som brukte deg skulle bli glade når de åpnet eller lukket deg. Så gjester skulle se hvor velkomne de var.
Hva skjedde så?
Hvor ble det av håndtaket ditt? Hvem satte opp den stygge låsen og det redselsfulle skiltet?
Så hjerteløst.
Men jeg lar meg ikke lure. Jeg ser deg likevel. Og en dag skal jeg befri deg.

Hilsen den maskerte døråpner