Det er en balansegang.
Åpner du hånden mer nå hopper frosken ut.
Lukker du hånden, så kan vi ikke se den.
En balansegang…

Det hender at frosken sitter helt stille uten å bli holdt fanget.
I noen strakser kan jeg løfte hånden helt opp til øynene å betrakte den nærgående.
Da føler jeg meg som dyrevenn med teft.