6. desember
”Det er alltid et annet hjerte som får oss til å se vårt eget.”
Dette utsagnet ble skrevet av en fransk forfatter, Bernard-Joseph Saurin, på 1700-tallet. Det formidler en dyp sannhet og en viktig erkjennelse. De fleste av oss har erfaringer som viser at vi blir klokere og rausere både mot oss selv og mot andre når vi åpner opp for andres liv og historie. Det er gjennom kontakt med andre at vi lærer mest om oss selv og det er gjennom kontakt med andre at vi stadig kan forstå mer av andres liv. Av og til har jeg imidlertid inntrykk av at vi dyrker den uavhengige, den som tilsynelatende ikke trenger noen andre i sitt liv. Slike idealbilder kan skape ensomhet og isolasjon i et samfunn. Vi blir redde for hverandre, sjenert eller usikre overfor hverandre. Resultatet blir alltid større ensomhet. Mange mennesker lever faktisk ganske alene og mange bærer på mye sorg og fortvilelse over relasjoner og fellesskap som er gått i stykker. Isolasjon og manglende tilhørighet gjør noe med oss mennesker. Det har betydning for selvbildet og selvforståelsen vår. Alle har erfart hvor godt det gjør når noen venter på oss, når noen ser, hører og forstår oss. Mange lever heldigvis i gode relasjoner og mange lar seg lett involvere i andres liv. Det trenger vi som enkeltpersoner og det trenger vi som samfunn. Julen er fellesskapets tid. Men nettopp i disse ukene som inneholder så mange gleder for de fleste av oss, blir det ekstra tungt for dem som av ulike grunner ikke kan delta på festen. Det er dessverre grunn til å minne om at vi igjen har et fattigdomsproblem midt i det glitrende velstandssamfunnet. De "nyfattige" er ikke de som mangler mat i magen og tak over hodet. Det er de titusener av "vanlige nordmenn" som ikke har noe til overs når det aller mest nødvendige er betalt. Moderne fattigdom er å mangle det vanlige som vanlige folk har. Mange har dårlige bo-forhold, ustabilt arbeid og tynnslitte sosiale nettverk - hvis noe i det hele tatt. Fattigdomsforskeren Ivar Brevik som i år fikk "Brosteinprisen" av Kirkens Bymisjon kaller den nye fattigdommen knapphetens tyranni. Fattigdom er avmakt - fordi den ekskluderer fra helt nødvendige deler av det sosiale fellesskapet: Å benytte seg av kulturtilbud, la barna delta på turer, dra på ferie, invitere noen hjem til seg. Å være rammet av dette i en tid da alle strekker sin sosiale og økonomiske evne er ekstra smertefullt. Det er en utfordring for hver enkelt av oss å møte de som ikke har det mest nødvendige, med det aller beste: Omsorg, likeverd, fellesskap. Guds hjerte banker. I julen feirer vi hans komme til verden. Det er nok ikke tilfeldig at Gud viste sin kjærlighet gjennom lite barn. En liten skapning som var helt avhengig av at andre gav føde, omsorg og varme. Dette lille barnet gjorde noe med alle de menneskene som flokket seg rundt ham; gjeterne, stallguttene, de tre vise menn, fjøseieren og alle andre. Guds hjerte banker varmt og inderlig for alle som sliter og strever med livene sine. Denne sterke omsluttende kjærligheten fra Gud gir oss nåde og fred; den gjør noe med oss. Kanskje minner den oss om noen som vi spesielt skal huske på, kanskje skal vi dele noe av vår tid, våre penger eller vår oppmerksomhet med andre? Julen oppfordrer oss til å se, lytte og gi nærvær til andre menneskes liv. Det lille barnet i stallen trengte hjelp til alt. Vi kan gi oppmerksomhet, tid eller penger til noe arbeid vi tror på. Med ønske om en hjertegod julehøytid
HELEN BJØRNØY
Det skal innhentes tillatelse for videre bruk av tekst og foto. Foto: Kristin Westby
Fredensborgveien 24 D Postboks 2192 Grünerløkka 0505 Oslo Tlf.: 22 03 40 26/25 www.07-06-05.com
Fredensborgveien
24 D
