14. desember
"Er ikke livet bare helt underlig?", pleier en av mine nærmeste venner å si. Hun sier det stadig, og hun har helt rett. Rett i både det at livet er underlig - hvis vi forsøker å betrakte det utenfra - at vi blir født uten å vite noe om eksistensen vår før vi ble født, at vi lever korte eller lange liv mer eller mindre hengitt til tilfeldigheter rundt oss, og at vi blir borte igjen. Og hun har rett i at livet er underlig. Det er til å fascineres over, mer enn noe annet. Ofte blir vi lei oss, henrykte, forbannet og så videre, men vi burde kanskje heller tre noen skritt tilbake og bli forundret over livet - over alt det pussige som skjer fordi vi simpelthen lever. Og som først og fremst er uforklarlig. Kanskje er det derfor jeg liker filosofien så godt, og trives i de filosofiske tekstene. Fordi de ikke har stivnet i dogmatikk og læresetninger, men beholdt søkingen og undringen. Og kanskje derfor er det at jeg ikke trives hverken hos kategoriske human-etikere og ateister, eller hos ortodokse religiøse. Jeg vil faktisk forbeholde meg retten til å si at jeg håper, tror, er overbevist om mange verdier og innsikter, men jeg vil ikke si at jeg vet eller er helt sikker. Har jeg dermed fått bukten og begge endene? Kanskje det, men det er en holdning til livet jeg befinner meg meget vel med.
INGA BOSTAD
Det skal innhentes tillatelse for videre bruk av tekst og foto. Foto: Elisabet Molander
Fredensborgveien 24 D Postboks 2192 Grünerløkka 0505 Oslo Tlf.: 22 03 40 26/25 www.07-06-05.com
Fredensborgveien
24 D
