3. desember
På den andre siden av åretJeg gleder meg til juli. Gleder meg til å bade igjen. Gleder meg til å skli gjennom vannet og være en sel og en ørret og en reke med håret som en sjøanemone rundt meg. Gleder meg til å kjenne sola stryke meg over ryggen med en tørr finger og kysse meg i nakken. Ligge og rulle meg og være flodhest i fjæra eller søvnig katt i solveggen. Suge sola inn gjennom huden og bli bakt som en loff på et varmt svaberg. Fins det noe bedre enn det?I sommer var det så varmt om natta at jeg ikke klarte å puste. Hvert åndedrag var som en porsjon rømmegrøt med varmt smør og sukker og kanel. Og jeg ble mett etter tre munnfuller. Kvalm av å puste. Kvalt. Alt var så tett og klamt at til og med laknene var for tykke. Da ønsket jeg bare å trekke ned glidlåsen bakpå ryggen og henge kroppen til lufting på en snor. Huden en altfor tett og varm drakt for sommernetter.Da lengtet jeg etter desemberluft kald og klar som sitronbrus rett ut av kjøleskapet. Frisk som sorbetis på tunga. Hvis det bare var desember, tenkte jeg, da ville jeg kunne sove lenge om gangen og våkne lett i hodet av lett pust. Da ville jeg orke å tenke igjen. Men nå i desember, er det juli jeg tenker på, og jeg drømmer om å tulle meg inn i en solvarm kåpe av sommer. Gå barbeint i gresset og kjenne bakkens gressvarme fuktighet slikke meg under fotsålen. Skal jeg aldri være fornøyd? Må jeg alltid lengte meg bort til en annen årstid og til andre slags dager? Nå som morgnene knaser av sprø kjølighet. Nå som sola ligger dypt nede i skylaget og blunker til meg så vidt synlig over horisonten når jeg går ut. Nå som sofaen er på sitt aller koseligste. Og en varm kopp kakao myker meg opp innenifra. Og de varme gode tøflene er blant mine aller beste venner. For det er lett å bli venner i desember. Varme hendene på hverandre, sitte i armkroker, ligge på armen, varme føttene på hverandres mager. Puste hverandre i ansiktet. Til og med den brune, tykke genseren er overstrømmende snill mot meg når jeg drar den over hodet. Og ullsokkene hvisker små kjærlighetserklæringer til de takknemlige tærne mine. Og fins det noen mer omsorgsfull elsker enn en tykk dyne som smyger seg tett inntil nakken min uten å stille et eneste krav. Å gå ute og se snøen lyse opp natten nedenifra. Fryse på lårene og på haka og på nesa. Å gå ut og venne seg til og bli stiv i kinnene. Og etterpå la badevannet i badekaret omfavne meg i en tett og varm klem av varmt vann. Sånn ja, smiler kranen. Sånn ja, smiler den gule svampen. Sånn ja, smiler de tre flaskene med sjampo. Det er ikke så verst i desember allikevel. Jeg puster deg inn, den klare luften din, lukten av snø, nyter deg, nyter, nyter, for allerede nå vet jeg at jeg kommer til å savne deg til sommeren når heten mishandler meg som verst.
GRO DAHLE
Det skal innhentes tillatelse for videre bruk av tekst og foto. Foto: Elisabet Molander
Fredensborgveien 24 D Postboks 2192 Grünerløkka 0505 Oslo Tlf.: 22 03 40 26/25 www.07-06-05.com
Fredensborgveien
24 D
